De skyhøye gassprisene var et av de viktigste temaene på toppmøtet i Praha torsdag og fredag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok på møtets første dag.
– Flere og flere stemmer rundt bordet støtter innføring av et pristak på gass så raskt som mulig, sa Polens statsminister Mateusz Morawiecki etter at samtalene var avsluttet.
– Nå, endelig, håper jeg det kommer på plass. Bedre sent enn aldri, la han til, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Italias avtroppende statsminister Mario Draghi fastslo at «ting er i bevegelse» angående gassprisene.
– En ny mekanisme
Tysklands statsminister Olaf Scholz sa at han støtter samtaler med Norge, USA og andre land som leverer gass til EU. Avisa Financial Times beskriver dette som en endring av Tysklands posisjon.
– Det er viktig å også snakke med andre kjøpere, som Japan og Sør-Korea, sa Scholz.
Norge og Europakommisjonen har diskutert gassprisene i en egen arbeidsgruppe som ble etablert i midten av september. Nyhetsbyrået AFP skriver at EU neppe tar noen beslutning før et nytt toppmøte i Brussel senere i oktober.
Spanias energiminister Teresa Ribera sier til nyhetsbyrået Reuters at det nærmer seg enighet om en ny mekanisme for å bestemme prisen på naturgassen. Ifølge Ribera er det ikke snakk om en absolutt makspris – men et fleksibelt system som delvis vil fungere som et pristak.
Norge advarer
Motstanderne av pristaket må innse at Europa står overfor en katastrofe, mener Ribera. Samtidig sier hun at den nye prismekanismen vil erstatte tidligere forslag om et mer rigid pristak.
Etter Russlands invasjon av Ukraina har Norge blitt den største leverandøren av gass til EU. De norske gassinntektene har økt kraftig som følge av skyhøye priser.
Regjeringen i Norge har gjentatte ganger advart mot innføring av et pristak og sagt at dette kan få utilsiktede konsekvenser.
– Gass er i dag en knapphetsressurs, og det er viktig at vi ikke kommer med tiltak som fører til økt etterspørsel etter noe det er lite av, sa Støre til NTB på vei til Praha torsdag.
Støre har også advart mot å ta grep som i praksis vil føre til at EU får tilgang på mindre gass. Videre har han påpekt at det er selskapene på norsk sokkel som selger gass – ikke den norske regjeringen.
Russiske kutt
Også Tyskland har uttrykt bekymring for at et pristak kan redusere gassleveransene. Mens en lang rekke EU-land har tatt til orde for et pristak, har Tyskland, Nederland og Danmark vært negative.
Russland har strupt sine gassleveranser til land i EU etter invasjonen av Ukraina og EUs innføring av svært omfattende sanksjoner mot Russland. Dermed har de europeiske gassprisene steget kraftig.
Myndighetene i flere EU-land har sett med misnøye på at Norge tjener svært store summer på gassalg samtidig som Europa er rammet av energikrise.
Tidligere har Nordea Markets anslått at den norske statens petroleumsinntekter i 2022 kan bli på 1.500 milliarder kroner. I fjor var inntektene på 830 milliarder kroner, noe som på dette tidspunktet var ny rekord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.