Geir Inge Lunde er en av toppene i revisjonsselskapet PwC. Nå vil den anerkjente revisoren ha en offentlig debatt om den økonomiske risikoen knyttet til olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.
– Vi bruker enormt mye tankekraft om forvaltningen av Oljefondet, men jeg spør meg om vi bruker like mye tankekraft på risikobildet knyttet til gjenværende olje- og gassressurser, sier Lunde.
Han peker på at risikobildet er dramatisk endret ved overgangen til en mer fornybar og desentralisert energiproduksjon, større politisk risiko gjennom internasjonale klimareguleringer og den digitale revolusjonen.
Ifølge Lunde skaper den digitale revolusjonen en kollektiv innovasjon og øker risikoen ved langsiktige kapitalintensive investeringer. Nå advarer han mot store investeringer i Barentshavet, fordi den økonomiske risikoen er svært stor.
Flere spørsmål
– Vi må spørre oss om vi har et kostnadsfortrinn i Barentshavet. Vil vi kunne bygge ut og drifte Barentshavet billigere enn våre konkurrenter som blir mer og mer fornybare og mer og mer desentraliserte? Samtidig må vi huske at det vil ta veldig lang tid fra vi starter å tenke på utbygging til vi eventuelt får pengene tilbake. Det tredje vi må spørre oss om, er om vi i Norge har et miljøfortrinn, og til slutt må vi spørre oss om vi har et omdømmefortrinn. Når vi stiller oss disse spørsmålene, tviler jeg på om det er økonomisk fornuftig å investere i Barentshavet, sier Lunde og legger til.
– Risiko har to utfall. Flaks, slik vi har hatt de siste ti til femten årene når ting går til himmels, men et annet utfall er at det går den andre veien.
«Flere store men»
Fra kontorer i Bergen er Lunde PwC-sjef for de tre vestlandsfylkene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Alle tre fylker er karakterisert av omfattende næringsvirksomhet knyttet til olje- og gassindustrien. Lunde er en av 101 topper fra næringsliv, organisasjoner og forskningsinstitutter som er intervjuet av miljøvernorganisasjonen Norsk Klimastiftelse i en omfattende undersøkelse om klimarisiko. Rapporten fra undersøkelsen har fått navnet «Klima som økonomisk risiko». Flertallet av de spurte mener den norske stat må redusere den finansielle risikoen knyttet til fossil energi.
– Industrien vil si at den er best til å vurdere den risikoen?
– Det er jeg i utgangspunktet enig i, men det er flere store men, sier Lunde.
Lunde peker på at for norsk oljevirksomhet vil skattesystemet øke problemene med risikovurderingen.
– Skattesystemet gjør at bedriftene kan ta høyere risiko enn det samfunnet ønsker. Det er klart at med en høy skatteprosent er oljeselskapene kanskje villig til å ta høyere risiko enn ønskelig for å finne mer olje.
– Du går kanskje lenger enn det dine kolleger i bransjen?
– Dette er en vanvittig balansegang. Vi revisorer er vant til å tenke risiko. Jeg sier ikke at jeg har svaret. Men jeg mener at nasjonen Norge og bedriftene må tenke risiko på en annen måte fordi risikoen er så sterk økende, sier Lunde.
Ser økende risiko
Professor Klaus Mohn ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger er enig i at risikoen er økende.
– Utsiktene for energi- og klimapolitikken skaper større usikkerhet rundt etterspørsel og priser for olje og gass, spesielt på lang sikt. Dette gir økt risiko for investeringer i olje- og gassfelt med høye kostnader og marginal lønnsomhet, sier Mohn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.