Virkelighetsbeskrivelsene spriker totalt. Nå går Finansdepartementet i forsvar etter at både bransjeforeningen Energi Norge og kraftselskapet Lyse i DN mandag hevdet at vannkraft skattlegges så hardt at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke blir realisert. 

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) viser nemlig til at regjeringen har senket den generelle selskapsskatten, selv om ekstraskatten på vannkraft er økt tilsvarende.  

– Redusert selskapsskatt vil dermed styrke incentivene til å investere i norsk vannkraft. Økt grunnrenteskatt vil på sin side ikke hindre lønnsomme investeringer. Regjeringen tilrettelegger derfor for nye lønnsomme investeringer og nye arbeidsplasser i vannkraftnæringen, sier Næsje. 

Forstår det ikke

Leder Oluf Ulseth i Energi Norge skjønner ikke resonnementet. 

– Forstå det den som kan, sier han. 

Han mener regjeringen reelt skjerpet kraftbeskatningen ved å ta med kraftselskapenes handelsinntekter da vannkraftskattesatsen ble øket. Uansett påpeker han at skattleggingen av vannkraft relativt til alt annet næringsliv har økt. Næsje er ikke med på notene. 

– Det er ikke riktig at regjeringen har økt skatten på vannkraftnæringen de siste årene. I 2016 ble det gitt en skattelette for vannkraft på om lag 85 millioner kroner, mens i 2017 opprettholdes skatten på samme nivå som 2016, sier Næsje, som mener det er et tverrpolitisk mål å beholde skatteinntektene fra stedbundne aktiviteter. 

Han gjentar at vannkraftbeskatningen er nøytral, og at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Når kraftbransjen ønsker seg et skattesystem som ligner på oljeskattesystemet, sier Næsje at oljeskattesystemet ikke er nøytralt på grunn av høye fradragsmuligheter. 

– Petroleumsskattesystemet er investeringsvennlig, sier Næsje. 

Hensyn til stabilitet og forutsigbarhet taler for å videreføre det slik. Med vannkraft er det annerledes. 

– Avvik fra et nøytralt skattesystem bør ikke overføres til kraftverksbeskatningen, sier han.

Risikofritt

Den eneste fradragsmuligheten vannkraftprodusentene har, er et skjermingsfradrag tilsvarende risikofri rente, for tiden tilsvarende Norges Banks tolvmåneders lånerente på 0,5 prosent. 

– Selskapene har sikkerhet for å få utbetalt full skatteverdi av alle investeringer. Derfor er skjermingsrenten satt lik en risikofri rente. En høyere skjermingsrente vil føre til at ulønnsomme prosjekter kan bli lønnsomme med grunnrenteskatt, sier Næsje. 

Ulseth mener argumentet om full sikkerhet ikke holder, all den tid skattebetingelsene faktisk er blitt endret flere ganger de siste årene. 

– Det er for oss uforståelig at Finansdepartementet ikke viser større interesse for å utrede rammebetingelser som sikrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert, sier Ulseth, som selv var statssekretær i den forrige borgerlige regjeringen Norge hadde. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.