– Jeg produserer strøm som bare det. På dagtid mer enn jeg trenger, så da kan jeg selge inn på nettet, sier Ole Albert Bøhn, kornbonde, kyllingoppdretter og siviløkonom.
Det er en drøy måned siden han satte i gang produksjonen fra solpanelene som er lagt på låven oldefaren bygget på slektsgården Greni ved Vormsund. Med perfekt sydvendt tak ligger det an til god produksjon i sommermånedene fra den 80 år gamle låven. Bøhn har beregnet at panelene vil gi rundt 45.000 kilowattimer i året. Med en sommer som i år, vil han kunne selge nær en fjerdedel tilbake på nettet. Men nå er det ikke økonomisk interessant, mener han.
Solanlegget på låvetaket kostet nærmere en halv million, og Bøhn fikk en tredjedel i støtte fra Innovasjon Norge. Det var han godt fornøyd med. Men han ble overrasket over den store forskjellen på hva han må betale for strøm og hva han får igjen hvis han leverer.
Bedre i Sverige og Danmark
Hadde gården hans ligget i Sverige, Danmark eller Tyskland, ville Bøhn kommet bedre ut. I Danmark og Tyskland får plusskunder mer for strømmen enn markedsprisen, mens i Sverige gis de et skattefradrag.
På gården et par mil fra Gardermoen må Bøhn i tillegg til kraftprisen betale nettleie, elavgift, enovaavgift og moms på strøm han kjøper.
– Nå får jeg rundt 30 øre per kilowattime hvis jeg selger til Hafslund på dagtid. På natten produserer jeg ikke strøm, og da må jeg betale rundt 90 øre inklusive nettleie og avgifter. Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten.
Kyllingoppdrett og korntørking krever mye strøm på slektsgården. For noen år siden installerte han med støtte fra Innovasjon Norge et bioenergianlegg, der halm og tømmervirke fra gården gir billig og god varme til bitte små kyllinger hele året og til tørking av korn på høsten. Nå kombineres biovarmeanlegget med solpanelene.
Ønsker kraftkonto
– Jeg har foreslått for flere kraftselskaper å opprette en kraftkonto, slik at jeg betaler for nettoen jeg bruker i løpet av et år. Det er ingen interessert i. De er livredde for å tape inntekter, selv om det ikke koster noe ekstra. Jeg må betale markedspris pluss nettleie og fulle avgifter. Til sammen betyr det at jeg må kjøpe kraften for veldig mye mer enn jeg får når jeg selger. Det synes jeg er urettferdig, sier Bøhn.
Han viser til at Hafslund har monopol på nettet, og at han ikke kan velge nettleverandør.
– På sivøk-studiet lærte vi at monopolister kan diktere mer enn hva som er sunt i markedet. Dette er et eksempel på det. Hafslund har et vanvittig overskudd og taper minimalt på om noen solkunder betaler litt mindre, sier Bøhn
Han viser til at Hafslund er eid av Oslo kommune, som ellers synes veldig opptatt av klima og miljø.
– Jeg etterlyser miljøaspektet her. Et alternativ for meg er å kjøpe batterier for å kunne lagre strømmen jeg ikke får brukt. Men det vil ikke være særlig miljøvennlig, sier Bøhn.
Han mener et alternativ kunne være at beboere i Oslo som ønsker å kjøpe garantert klimavennlig energi, kunne få kjøpe en andel av strømmen han produserer på taket.
Brukt strøm er billigst
– Nettleie og avgifter til staten gjør verdien av solstrøm man bruker selv høyere enn den man selger, sier Johan Chr. Hovland, kommunikasjonsdirektør i Hafslund.
Han forteller at nettleien beregnes av NVE og fordeles på kundene.
– Hvis vi skulle gi gunstigere betingelser til plusskunder, måtte våre øvrige kunder betale mer. Det er Stortinget som bestemmer avgiftene, ikke vi.
Han er uenig i at Hafslund ser solstrømprodusenter som en byrde, og mener Hafslund legger til rette for at kunder kan legge solpaneler på taket.
– Det er positivt for omdømmet vårt. For oss er det ingen ekstrakostnader knyttet til plusskunder etter at de er registrert. Da er all produksjon og levering av strøm automatisert og digitalisert gjennom de automatiske strømmålerne som alle snart har fått montert, sier Hovland.
Få fordeler i Norge
– Plusskunder tjener på å bruke mest mulig av egen strøm, fordi man da slipper å betale både avgifter og nettleie, sier seniorrådgiver Bjørnar Araberg Fladen i NVE.
I motsetning til Danmark og Sverige, gis det i Norge nesten ingen fordeler til plusskunder etter at anlegget er montert, bekrefter han.
– Reguleringen her er basert på et markedssystem der man selv velger kraftselskap som leverer strøm og kjøper overskuddskraft. Men en plusskunde får ikke mer for kraften sin enn det kraftselskapene er villige til å gi.
– Vi har sett at noen aktører, som Otovo og Smart Energi, har betalt opptil en krone per kilowattime, men de har satt en grense på 5000 kWh. De som har mer å selge, må regne med at de maksimalt får spotprisen i markedet.
Fladen opplyser at fordelen produsenter som Bøhn har, er at han slipper å betale for innmating på nettet, 1,3 øre per kilowattime, som de store produsentene må.
Større produsenter enn Bøhn kan delta i markedet for elsertifikater, og få mer for kraften de selger, men da må de betale minst 15.000 kroner i saksbehandlingsgebyr.(Vilkår)
