– Dette er «touch and go».
Det glises rundt møtebordet i Sør-Korea. Statoils folk på det enorme Samsung-verftet i Geoje helt sør i Sør-Korea har bare gode nyheter å servere. Arbeidet med de to plattformene til Johan Sverdrup-feltet ligger foran skjema. I andre enden av videolinken, i Statoils hovedkontor på Forus, smiler prosjektdirektør Kjetel Digre.
– Vi er i ferd med å sette verdensrekord, sier han om plattformbyggingen.
Norges største
Det er ikke mer enn drøyt tre år siden den gang 45 år gamle Kjetel Digre fikk ansvaret for det som er Norges suverent største industriprosjekt, utbyggingen av Sverdrup-feltet 15 mil ut i Nordsjøen. Fire plattformer skal på plass før produksjonen kan starte opp neste år. Samlet skal det investeres 93 milliarder kroner i første fase av prosjektet. Neste fase, som skal være ferdig i løpet av 2022, vil koste mellom 40 og 55 milliarder kroner. Utbyggingsplanen for andre fase skal leveres inn i andre halvår i år.
Når hele utbyggingen er ferdig, vil det flomme olje til en verdi av nærmere 370 millioner kroner opp av bakken hver dag – om oljeprisen holder seg på dagens nivå.
Planlegger for nye kutt
I Geoje er det ikke lenge til stigerørsplattformen, den første av to plattformer ved verftet, skal ta fatt på den tre måneder lange seilasen mot Norge. 3500 mennesker arbeider natt og dag. Elektriske bokser skal kontrolleres, stillas tas ned forsvarlig.
I begynnelsen av januar var stigerørsplattformen 96,5 prosent ferdig, 0,5 prosentpoeng foran planen. Digre nikker fornøyd før han haster ut av møterommet med rådgivere og Dagens Næringsliv på slep.
– Margareth liker ikke at vi kommer for sent, sier han.
Nå er det konserndirektør Margareth Øvrum som sitter klar på videolink fra Bergen i et annet konferanserom for å få den siste oppdateringen om prosjektet.
På skjermen i møterommet lyser de viktigste tallene for Sverdrup-prosjektet. Siden plan for utbygging og drift ble levert i 2015, er investeringsanslaget redusert med over 30 milliarder kroner.
– Jeg regner med å få en ny oppdatering i februar, sier Øvrum, vel vitende om at gjennomgåelsen allerede er godt i gang.
– Det ser veldig robust ut, men det kan komme overraskelser, svarer Digre.
Kostnadsutviklingen i gigantprosjektet er sensitiv informasjon, ikke minst for noen av de mindre feltpartnerne, som har Sverdrup som sin viktigste eierandel. Statoil kan derfor ikke gi eksakt informasjon om Sverdrup-kostnadene nå – ikke før selskapet legger frem sine oppdaterte planer for analytikerne under kapitalmarkedsdagen i London 7. februar.
– Det er for tidlig å konkludere på dette. Vi jobber med å ta ned kostnadene, svarer Digre.
Nye kutt i kostnadsanslagene for fase én av prosjektet kan bli fulgt opp av lavere kostnadsanslag for fase to når utbyggingsplanen leveres i andre halvår.
– Vi ønsker ikke å spekulere på hvorvidt det blir ytterligere kostnadsreduksjoner for fase to. Vi jakter kontinuerlig på forbedringer og planlegger å levere plan for utbygging og drift av fase to over sommeren, sier Digre.
«Mye fine ord»
Det er for tiden vanskelig å snakke lenge med Statoil-topper uten at de bringer inn motebegrepet «digitalisering». Selskapet har iverksatt et digitaliseringsprogram til to milliarder kroner.
– Sverdrup vil bli vårt digitale flaggskip, sier Øvrum fra Bergen.
Digital feltutvikling skal blant annet redusere timebruken på «engineering», prosjektering, med 20 prosent. I tillegg kommer store besparelser på økt digitalisering av arbeidet under havbunnen, på boring og brønn og i driftsfasen i prosjektet. Tiden brukt på å planlegge boring av nye brønner, skal etter planen halveres, om Digre og Øvrum får det som de vil.
– Alle snakker om digitalisering. Det er mye fine ord. Vi skal gjøre det, sier Øvrum.
Timen med Øvrum er over. Nå er Stavanger-verftet Rosenberg WorleyParsons neste stopp.
Kom da det så mørkest ut
For Rosenberg-verftet ble Sverdrup-jobben med bygging av tre gangbroer mellom plattformene og to fakkeltårn redningen.
– Denne kontrakten kom da det så som mørkest ut, sier Rosenberg-sjef Jan Narvestad.
Sverdrup-prosjektet fikk god hjelp av leverandørbedrifter som var desperate etter oppdrag under oljekrisen.
– Vi kunne ikke hindre leverandørene i å konkurrere. Markedet endret seg, og vi fikk gode priser, sier Digre.
Han mener det ble en vinn-vinn-situasjon for både Statoil og leverandørene.
For Rosenberg-verftet er oljekrisen over. 250 nye skal ansettes.
Ledelse og «Peaky Blinders»
– Det er ikke slik at du blir mer og mer genial jo tyngre posisjon du har.
Digre kikker ut av bilvinduet. Møtet på Rosenberg er over. Nå er han på vei til Haugesund og Aibel-verftet. Kjøreturen åpner for å løfte blikket. Suksess som leder avhenger av hvilke folk du har rundt deg, ifølge Digre.
– Det er et spørsmål om hvor mye de rundt deg vil investere i å bruke deg og gi deg feedback. Hvis du ikke i handling viser at de betyr noe, vil de ikke gi deg feedback, sier han.
Internt i Statoil peker mange på Digre som en fremtidig mann for oljeselskapets konsernledelse. Slike karrieresteg liker ikke Digre å snakke om. Det er lettere å få ham til å snakke om fotballkampene med sønnene han ikke får vært med på. Han er mye på farten mellom verft, leverandører og interne møter i inn- og utland. Mye tid blir tilbrakt på hoteller. Tiden på hotellene bruker han på bøker, filmer og tv-serier. Akkurat nå er britiske «Peaky Blinders» en favoritt.
20.000 timer er ingenting
Som et monument over oljeindustrien reiser boreplattformen til Johan Sverdrup-feltet seg over Haugesund by i skumringen. Inne i det 150 meter høye byggverket kryr det av folk. Nærmere 700 ansatte arbeider med sluttføringen av det enorme dekket som består av tre moduler. Da den 38 meter høye modulen som ble bygget i Haugesund, skulle ut av verkstedhallen, var klaringen ti centimeter. Også i Haugesund går arbeidet etter planen.
20.000 timer som de siste ukene har gått med til å skifte ut en defekt varmekabel, er småtterier i den store sammenheng. Til sammen er det nå arbeidet 6,6 millioner timer på dette plattformdekket.
Også for Aibel kom Sverdrup-kontrakten på åtte milliarder kroner da det så som mørkest ut. Nå smiles det også i Haugesund.
– Dette er et godt prosjekt for oss, sier konserndirektør Nils Arne Hatleskog i Aibel.
Etter turer opp og ned trapper på plattformen i Haugesund, inn og ut av kontrollrom og orienteringer om ny teknologi, går dagen mot slutten for Digre. Tempoet plager ham ikke.
– Noe av det flotte med prosjektet er at det er så mye å gjøre.(Vilkår)