Mens Europa står midt i en energikrise og det er fare for gass- og strømrasjonering til vinteren, får offentlig eide Statskraft gigantinntekter.

Resultatet for årets andre kvartal som ble lagt frem torsdag viser at pengene fosser inn i Statkraft.

– Den europeiske energikrisen har akselerert som en følge av redusert gassforsyning fra Russland, noe som har resultert i høye kraftpriser og en stor økning i Statkrafts brutto driftsinntekter, sier konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen i en børsmelding.

Samtidig har høye terminpriser på kraft bitt Statkraft i halen, og selskapet har et kvartalsresultat som er betydelig ned fra samme periode i fjor.

– Den betydelige økningen i terminprisene for kraft har imidlertid ført til urealiserte negative sikringseffekter. Underliggende driftsresultat i kvartalet ble 3,8 milliarder kroner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Det er ned 1,8 milliarder kroner fra samme periode i fjor.

Torsdagens kvartalstall viser også at selskapet har et driftsresultat før skatt (EBIT) i andre kvartal på nær 2,7 milliarder kroner – nær en halvering sammenlignet med samme periode i fjor.

Samlet kraftproduksjon for Statkraft var 14,2 TWh, 1,3 TWh lavere enn i andre kvartal i fjor. Nedgangen kom primært fra mengden norsk vannkraft solgt i spotmarkedet.

– Kombinasjonen av lite nedbør og økt risiko for gassrasjonering i Europa i vinter, spesielt i Tyskland, har økt Statkrafts vannverdier og har medført større behov for å lagre vann til vinteren. Dette har ført til lavere norsk vannkraftproduksjon i kvartalet, sier Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft.

Rekordsterkt halvår

Forrige kvartals driftsresultat var til sammenligning rekordhøyt, der selskapet rapporterte et driftsresultat på 18 milliarder kroner – dobbelt så mye som samme periode i fjor og mer enn noen gang uansett kvartal. Den gang pekte Christian Rynning-Tønnesen på høye nordiske kraftpriser og et solid bidrag aktiviteter i kraftmarkedet.

Noen toppledere vrir seg mer enn andre når de får spørsmål om lønnen sin
Næringsminister Jan Christian Vestre vil stramme inn på lederlønningene i statseide bedrifter. Han mener det «verken er i statens eller selskapenes interesse at selskapene betaler mer enn nødvendig», sa han på onsdagens eierskapskonferanse.
02:05
Publisert:

Forrige kvartal gjør også at årets første halvår er rekordpreget for Statkraft, med et underliggende driftsresultat på 21,8 milliarder kroner. Det er en forbedring på 8,9 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i 2021.

To år med inntekt på et år

I fjor fikk Statkraft 83 milliarder kroner i inntekter, like mye som i de to årene før – til sammen. Resultat før skatt endte på 33 milliarder kroner, en seksdobling fra 2020, og langt mer enn de to foregående årene til sammen.

Etter skatt satt Statkraft igjen med 16 milliarder, hvorav ti milliarder i år betales som utbytte til staten.

Vind, vann og sol

Statkraft er heleid av staten og Norges desidert største kraftprodusent. Selskapet står i et normalår for nær halvparten av den samlede produksjonen av strøm basert på vannkraft i Norge, i tillegg har selskapet større eiendeler i kraftselskaper som Agder Energi og Eviny (tidligere BKK).

Selskapet er blant verdens ti største vannkraftsleverandører. Det driver også både vindkraftanlegg og solkraftanlegg i land som Brasil, India og Storbritannia. Totalt har selskapet rundt 4600 ansatte i 18 land.

I slutten av juni meldte selskapet at det hadde «oppdatert strategien frem mot 2030», og presenterte at det ville øke veksttakten for produksjonskapasiteten til sol, landbasert vind og batterilagring fra 2,5-3 GW i 2025 til fire GW per år innen 2030.

Statkraft fortalte også at det økte vekstambisjonene innen vannkraft, havvind og grønt hydrogen, med mål om å utvikle opp mot 30 GW ny fornybar produksjonskapasitet innen 2030.

Gjennomfører Statkraft alt dette, vil det bety at selskapet vil kunne produsere opptil 50 prosent mer strøm enn i dag.

– Behovet for fornybar energi øker kraftig, både for å nå fremtidens nullutslippssamfunn, dekke nytt kraftforbruk i Norge og styrke europeisk energisikkerhet, sa konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i meldingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.