Statkraft har i mange år vært Europas største produsent av fornybar energi. Nå vil konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen bli en av de største i verden.

– Vi står foran en veldig stor omstilling av energisystemet i verden. Nå oppjusterer vi ambisjonene, sier Rynning-Tønnesen.

Statkraft anslår at 70 prosent av verdens kraftproduksjon vil være fornybar i 2040, opp fra 25 prosent i dag.

– Det er vesentlig høyere enn hva det Internasjonale Energibyrået, IEA, ser for seg, sier Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen i elfly for første gang.
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen i elfly for første gang. (Foto: Oda Hveem/Statkraft)

Mandag forsøkte han for første gang et elfly, og han peker på at utviklingen nå går svært raskt.

– Boeing og Siemens har planer om et passasjerfly for 100 personer i 2030. Det betyr at ett er på tegnebrettet nå, sier Rynning-Tønnesen, som ser tilsvarende utvikling i mange bransjer i retning av en fornybar verden.

– Kombinasjonen av el, batterier og flytende fornybart drivstoff kommer til å drive alt som ikke kan gå på ren strøm – både i luften, til vanns og til lands, sier Statkraft-sjefen.

Satser igjen

Statkrafts investeringsbudsjett har de siste par årene vært kraftig redusert som følge av at regjeringen flere ganger tok ut vesentlig høyere utbytte enn forutsatt. Det førte også til at Statkraft solgte seg ut av all vindkraft til havs.

I fjor vedtok Stortinget en ny utbyttestrategi, der staten skal ha 85 prosent av overskuddet fra vannkraft, pluss 25 prosent av det øvrige. Det gjør at Rynning-Tønnesen igjen tør å høyne ambisjonene og venter investeringer på drøyt ti milliarder kroner i året frem til 2025.

Nå har han fått Statkraft-styret med seg på en ny strategi der sol- og vindkraft får en mye større plass.

Innen 2025 vil Statkraft tredoble vindkraftporteføljen, fra 2000 MW i dag hvis man regner inn ferdigstilling av vindparkene i Trøndelag, til 6000 MW.

– Vi ser på flere nye områder i Norge for å bygge ut vind, blant dem i Kvinesheia, innenfor Flekkefjord. Men vi vurderer også prosjekter i Sverige, Irland, England og Frankrike, sier han.

Fra to mindre solparker idag i India og Nederland med til sammen 10 MW, vil Statkraft mangedoble til 2000 MW innen 2025. Både Europa, India og Brasil er pekt ut som interessante.

Mindre i Norge

– Vi vurderer også å bygge solkraft der vi bygger vindkraft, det gir fordeler både ved bygging i det infrastrukturen er på plass, og at solkraften kan balanseres med vind. Vi vurderer også å kombinere sol med vannkraftanlegg, sier Rynning-Tønnesen.

Statkraft legger opp til å bruke 1,5 milliarder kroner i året i Norge. Mye vil gå til oppgradering av norske og svenske vannkraftanlegg, dels fordi de er gamle, dels for å ruste dem opp for å takle klimaskiftet med mer flom og ekstremregn. Rundt en fjerdedel av investeringene skal plasseres i Norge.

Statkraft-sjefen vil ikke anslå hvor mye som skal investeres i de ulike energiformene.

– Vi ønsker å være fleksible og se hvilke muligheter som oppstår, men vannkraft kommer til å være den klart viktigste energibæreren også i 2025.

Statkraft er også en betydelig aktør som operatør av andres kraftverk, og styrer i dag en portefølje på 20.000 MW for andre kraftprodusenter, særlig i Tyskland, men også i resten av Europa og i India. Målet er å tredoble innen syv år.

Forhandler med it-giganter

Statkraft har også kjøpt to tomter, en tomt på 2000 mål i Skien og en i Sandefjord, og forhandler nå med flere it-giganter om å bygge store datasentre. Der vil Statkraft legge til rette for bygging og infrastruktur.

– Det er ikke så store investeringer for oss. For Statkraft handler det først og fremst om å inngå langvarige kraftavtaler, bekrefter Rynning-Tønnesen.

Han har også stor tro på biofuel, og venter på de siste tillatelsene for å kunne sette i gang bygging av pilotanlegg for biofuel basert på trevirke på Tofte på Hurum med sin svenske samarbeidspartner Södra. Pilotanlegget skal koste rundt en halv milliard.

– Vi har valgt en teknologi som skal lage biofuel på samme måte som fossil olje ble dannet i bakken. Forskjellen er at mens det tok millioner av år, vil vi lage biofuel på en halvtime. Vi må først teste teknologien, men vi tror dette vil ha store muligheter.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette er verdens største fest
DNs kommentator Kjetil Wiedswang forklarer hvorfor og hvordan.
01:45
Publisert: