I 2018 var egentlig Statkraft helt ute av havvind. Da den statseide norske kraftprodusenten det året kjøpte irske Element Power Group, var det vindkraft på land som gjaldt – det ble ikke engang nevnt at selskapet hadde et par havvind-muligheter i Irland. Prosjektene ble knapt tillagt verdi i transaksjonen.
Nå ser alt veldig annerledes ut. Ikke bare er havvind på agendaen hos Statkraft igjen; energiselskaper og investorer har de siste årene gått mann av huse for å skaffe seg prosjekter i sektoren, hvilket har drevet prisene i taket.
Nå kunngjør Statkraft at det selger halvparten av den irske havvind-porteføljen til det store danske fondet Copenhagen Infrastructure Partners (CIP), som spesialiserer seg på energi-infrastruktur.
«Konkurransedyktig» pris
Partene ønsker ikke å oppgi transaksjonsverdien.
– Prisen vi får er konkurransedyktig. Og slik skal det være, markedet belønner aktører som kom inn tidlig, sier likevel Statkrafts havvindsjef David Flood til DN.
Uten å spekulere for mye kan man anta at det er en god deal Statkraft nå gjør.
I 2018 betalte Statkraft omtrent 400 millioner kroner, inkludert gjeld, for hele Element Power. Flood bekrefter at havvind-biten ble tillagt «veldig lav verdi.» Den var i en svært tidlig fase, og Irland hadde hverken rammeverk for konsesjoner, påkobling til strømnett eller støttemekanismer.
– Det var en opsjon vi kunne utforske, en inngangsbillett på et tidspunkt der industrien var under utvikling, sier Flood.
Dette minner om transaksjoner andre norske aktører har vært med på. Equinor gjorde en kule av de sjeldne på havvind-rettigheter selskapet kjøpte på østkysten av USA og senere solgte halvparten av til BP. Med over ti-gangeren på investeringen bokførte selskapet en gevinst på én milliard dollar. I Tyskland solgte også Equinor halvparten av en vindpark til det samme beløpet det hadde investert i den til da. Det samme skjedde da Ørsted solgte halvparten av et nederlandsk anlegg til det norske Oljefondet.
Investeringer på over 40 mrd.
Prosjektene som Statkraft og CIP nå skal utvikle videre i Irland er North Irish Sea Array (NISA), med tre suksessive faser, og Bore Array, alle langs vestkysten. Til sammen er kapasiteten på opptil 2,2 gigawatt, og investeringene kan bli på mer enn fire milliarder euro, eller 43 milliarder kroner etter dagens kurs, frem mot 2030.
NISA fase én er fremst i rekken, men det var ikke før rett før jul at Statkraft fikk de eksklusive rettighetene til å bygge ut prosjektet. For Bore Array gjenstår dette fortsatt. Og alle prosjektene skal fortsatt gjennom en auksjonsrunde for å sikre offentlig støtte.
Likevel ligger de irske prosjektene foran den norske havvindsatsingen. NISA fase én kan begynne byggingen i 2024 og produksjonen i 2026, mens oppstart i de to første områdene i Norge i beste fall vil komme litt før 2030.
Havvind-comeback
Slik sett utgjør Irland Statkrafts comeback innen havvind, etter at denne sektoren ble vraket av selskapet sent i 2015. Bakgrunnen var at den daværende borgerlige regjeringen påla selskapet å betale høyere utbytte. På det tidspunktet hadde Statkraft vært i havvind i utlandet i ti år, og var blant annet operatør for Sheringham Shoal-parken i Storbritannia. Alt ble solgt innen 2017.
Det var først da Norge konkretiserte sine havvindambisjoner at Statkraft snudde, og i 2021 inngikk det et samarbeid med Kjell Inge Røkkes Aker om havvind på hjemmebane. De to inngår i to konsortier, det ene med britiske BP for bunnfaste installasjoner, det andre med Ocean Winds for flytende havvind. Omtalen av havvind i Irland dukket først opp i Statkrafts nye strategi i juni i fjor.
Statkrafts havvindsjef understreker at den irske satsingen er viktig for selskapets videre ambisjoner.
– Vi er glade for at vi hadde denne opsjonen, fordi mulighetene i Irland ligger noen år foran de norske. Det gir en perfekt mulighet til å utvikle kompetanse og kapasitet som vi kan ta med oss i den norske satsingen, sier Flood.
– Skal vi virkelig være konkurransedyktige, må vi bygge opp kompetansen vår på nytt, spesielt innen engineering- og utbyggingsfasen.
Statkraft ser også på havvind-muligheter andre steder, gjerne i land der selskapet allerede er til stede. Han utelukker ikke Storbritannia, selv om selskapet spesielt ser etter prosjekter i en tidligere fase, der det er begrensede muligheter i et så modent marked som det britiske.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.