Kontrastene kunne ikke vært større.

I fjor sommer og høst var kraftprisene i Norden ekstremt lave, og til og med negative i korte perioder. I høst har rekordene stått i kø den andre veien. Aldri har prisene vært høyere.

Det illustreres godt av den såkalte systemprisen på kraft i Norden. I tredje kvartal i fjor var den på 9 euro per megawattime. Siste kvartal endte den på over 68 euro.

Dermed har strømregningen for både forbrukere, næringsliv og industri skutt i taket.

Det ga Statkraft, som Norges desidert største kraftprodusent, et av sine beste kvartaler noensinne:

Underliggende driftsresultat endte på 4,6 milliarder kroner, opp fra 1,1 milliarder kroner i tredje kvartal i fjor. Resultat før skatt ble også mer enn tredoblet, og endte på fem milliarder kroner.

Statkraft er også storselger av kraft i det tyske markedet, hvor kraftprisene var nær tredoblet, og i Storbritannia hvor prisene var nær firedoblet, i hovedsak som følge av skyhøye gasspriser.

Samtidig ga markedsuroen en stor smell, med et tap på fire milliarder kroner.

Liten gassproduksjon

De siste årene har Statkraft tjent gode penger på sine gasskraftverk i Tyskland, som lenge ga store tap. De siste årene overskuddene tikket inn og tidligere nedskrivninger er reversert.

I dette kvartalet reverseres nye én milliard kroner. Dermed er gasskraftverkene oppskrevet med 3,8 milliarder kroner på tre år.

De ekstreme gassprisene i tredje kvartal, har imidlertid ført til at gass er blitt for dyrt som innsatsfaktor til strømproduksjon. Mens gasskraftverkene ga 2,4 TWh i tredje kvartal i fjor, var det redusert til 0,5 TWh i forrige kvartal. I årets ni første måneder er produksjonen av gass nær halvert.

Været viktigere enn før

Bakgrunnen for ekstremprisene er det som er kalt den perfekte storm i Europa:

  • Økt forbruk av både strøm, gass og kull etter oppstart fra pandemien
  • Svært lite vind og regn
  • Høye CO2, kull- og gasspriser

I tillegg er kraftbalansen i Europa mer sårbar for vær enn tidligere fordi det er bygget mye ny vind- og solkraft kombinert med nedstengning av både kjernekraft og fossil kraft.

I løpet av året er det igangsatt to nye utenlandskabler, en til Tyskland og en til England, der prisene gjennom hele høsten har ligget langt over de nordiske. Tidvis har kraftprisene der vært både to- og tre ganger så høy som i Sør-Norge. Dermed påvirkes påvirker kraftprisene i Norden gjennom utenlandskablene mer enn normalt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.