Statnett-sjef Hilde Tonne tjente 5,7 millioner kroner i fjor, hvorav 5,3 millioner kroner var fastlønn. Det går det frem av den ferske årsrapporten. I 2021 tjente hun 4,4 millioner kroner, etter å ha tiltrådt som konsernsjef i midten av mars.
I tillegg tjente en rekke andre konserndirektører millionbeløp:
- Håkon Borgen tjente 3,55 millioner kroner
- Peer Olav Østli tjente 4,0 millioner kroner
- Elisabeth Vike Vardheim tjente 3,9 millioner kroner
- Beate Sander Krogstad tjente 2,9 millioner kroner
- Gunnar Løvås tjente 3,25 millioner kroner
Knut Hundhammer tjente 1,75 millioner for fem måneders arbeid
Cathrine Lund Larsen tjente 1,5 millioner kroner for syv måneders arbeid
- Anne Wilhelmine Flagstad tjente 1,7 millioner kroner for åtte måneders arbeid
- Bente Monica Haaland tjente 1,2 millioner kroner for fire måneders arbeid
Dermed tjente konsernledelsen til sammen 29,4 millioner kroner, hvorav 23,6 millioner kroner er ført opp som grunnlønn.
Rekordhøye flaskehalsinntekter
Statnett er heleid av den norske stat, og har ansvar for å utvikle, eie og drive det sentrale elektrisitetsnettet, inkludert kraftkablene til utlandet.
Konsernet fikk i fjor driftsinntekter på 23 milliarder kroner og et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner, viser den ferske årsrapporten.
De høye inntektene skyldes først og fremst rekordhøye flaskehalsinntekter på totalt 22,6 milliarder kroner. Det er Statnett som får ekstrainntekter når det er prisforskjeller mellom Norge og tilknyttede land, og internt mellom regionene i Norge.
«Merinntektene skal komme norske nettkunder til gode, og Statnett har til sammen tilbakeført 11,3 mrd. kroner til nettkundene i 2022 gjennom reduserte tariffer og ekstraordinære tilbakebetalinger», skriver Statnett i en børsmelding.
«Betydelige investeringer»
Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd, men i årsrapporten advarer Statnett-sjef Hilde Tonne igjen om at Norge styrer mot et kraftunderskudd innen 2027.
Det skyldes ikke at det alminnelige forbruket er ventet å øke, men snarere storstilt elektrifisering av eksisterende industri samt etablering av ny industri som batterifabrikker og datasentre.
Statnetts analyser tilsier at dagens kraftforbruk på rundt 140 terawattimer kan stige til opp mot 260 terawattimer i 2050.
«En stor økning i kraftforbruket vil kreve betydelige investeringer i nettet. Statnett har siste tiår investert mer enn 70 mrd. kroner i nettet og har planer om å investere opp mot 100 mrd. kroner frem til 2030»
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa for to måneder siden at han mener kraftkrevende batterifabrikker og datasentre er riktige og viktige satsinger for Norge.
– Vi kunne lagt Norge i et vakuum, men vi vil heller videreutvikle de fantastiske mulighetene vi har og ta i bruk naturressursene våre på en god og bærekraftig måte. Med tiden skal olje og gass skal spille en mindre rolle ved at vi får opp eksportandelen på alt annet, sa Aasland til DN.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.