Eksport av kraft har vært en het potet i den offentlige debatten i høst, i takt med stigende strømpriser både i Norge og Europa. Senterpartiet gikk så langt som å ta til orde for å kutte eksporten for å verne norske forbrukere og industri mot effekten av høyere priser i utlandet.

Så langt går ikke plattformen til den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem onsdag.

Men Hurdalserklæringen slår fast at den nye regjeringen ikke kommer til å godkjenne noen nye kraftkabler til utlandet i denne stortingsperioden.

Det betyr at Storbritannia-kabelen Northconnect, som ble satt på vent av den utgående borgerlige regjeringen mens det ble høstet erfaringer av andre prosjekter, heller ikke får konsesjon i løpet av de fire neste årene.

I tillegg vil den nye regjeringen «utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.»

Et tredje punkt i kraftpolitikken, er at den nye regjeringen slår ettertrykkelig fast at det er Statnett som skal eie og drive alle internasjonale kraftforbindelser.

Vel kategorisk

– Det kan være vel kategorisk å si at man ikke kan si ja til nye kabler før etter at det er gått fire år. I dette markedet går utviklingen svært raskt i forbindelse med det grønne skiftet. Det skjer så mye at situasjonen kan være helt forandret om to år, sier Olvar Bergland, førsteamanuensis på Handelshøyskolen ved NMBU.

Han peker på at akkurat nå sliter vi med både naturgitte forhold og oppstartsvansker etter en pandemi. Han mener det kan ta litt tid før maskineriet går som normalt igjen.

– Kanskje sitter vi om to år og prøver å bli kvitt overskuddsvannet vårt, sier Bergland.

Han legger til at det nå er bygget så mange kabler til utlandet, at man ser liten effekt på prisene med enkeltkabler som kobles inn og ut.

For et par uker siden var kabelen til Tyskland, Norlink, koblet ut en uke for vedlikehold.

– Det ga liten eller ingen utslag på prisene, så det å kutte én kabel gir liten effekt. En kabel kan gi utslag i prisene på enkelttimer, men små utslag i det generelle prisbildet.

Han ser at det kan være politiske argumenter for at Statnett er den som skal eie og drive utenlandskablene.

– Det har med risiko og fordeling å gjøre, det vil trolig sikre større inntekter til Statnett.

Marius Holm Rennesund, partner i kraftanalyseselskapet Thema Consulting er ikke så overrasket.

– Vi hadde regnet med at de vil bruke de neste fire årene på å høste erfaringer med de kablene som nå er igangsatt uansett, sier Rennesund. I år er to nye kabler igangsatt, en til Tyskland i vår, og en til Storbritannia for bare to uker siden.

Rennesund er mer overrasket over at de nye regjeringspartnerne også vil skrote ordningen med opprinnelsesgarantier. De har gitt kraftprodusentene gode inntekter ved at de har kunnet selge garantert norsk vannkraft til høyere priser til leverandører som ønsker det.

– Det har vært en frivillig ordning, men stadig flere internasjonale aktører krever at underleverandørene kan bevise at de bruker fornybar strøm. Dette er også på vei opp på et høyere nivå i EU, sier Rennesund.

Ønsker storstilt havvind

Men lite av det som slås fast om utenlandsforbindelser i regjeringsplattformen, legger føringer på den gryende havvind-industrien i Norge, understreker Aps energipolitiske talsmann Espen Barth Eide.

– Dette er direkte kabler, altså som går fra en kyst til en annen, sier han til DN.

– Det er en del punkter vi bevisst har beskrevet overordnet. Vi ønsker en utvikling av havvindindustri. Hvordan, med auksjoner, andre løsninger – det får vi ta i utviklingen av politikken, sier han.

Regjeringen sier i plattformen at den legger til rette for en «storstilt satsing» på havvind, og understreker at det her skal komme på plass et «godt regelverk.»

Det blir blant annet basert på høringen som den utgående regjeringen satte i gang etter å ha publisert sin brede energimelding før sommeren, der den blant annet ber om innspill på hvordan havvindindustrien skal utvikles i Norge.

Mange aktører i industrien har understreket behovet for å skape «hybridprosjekter,» som både kan levere kraft til fastlandet og til andre land. Blant annet har Statkraft påpekt at bunnfaste installasjoner sør i Nordsjøen ikke kan ventes å være lønnsomme uten dette.

I sitt høringssvar skriver oljekjempen Equinor, som allerede satser friskt på havvind og skal trappe opp investeringene i årene som kommer, at en god løsning for slike hybridprosjekter er at nettanleggene finansieres av utbyggerne. Slik vil de kunne beholde såkalte flaskehalsinntektene som oppstår ved eksport – og vindparken burde også få en andel av disse, skriver Equinor. Flaskehalsinntekter oppstår ved salg av kraft mellom land, der kabeleierne deler prisforskjellene mellom landene 50/50. For Statnett ga det 2,4 milliarder kroner i inntekter i fjor.

Overordnet sett ønsker Ap at Statnett skal være eier og operatør av nettet i Nordsjøen på norsk side. Men utover dette ønsker ikke Barth Eide å komme med ytterligere detaljer på nåværende tidspunkt.

DNs kilder har bekreftet at Barth Eide blir ny miljø- og klimaminister. Det vil han ikke si noe om onsdag ettermiddag.

Ny kommisjon

Bakteppet for de nye føringene på energipolitikken er det enorme behovet for strøm som melder seg når Norge og resten av verden skal legge om til et renere energisystem for å begrense global oppvarming. Den nye regjeringen slår fast, som den utgående, at storstilt elektrifisering av samfunnet blir en viktig del av tiltakene for å nå Norges klimamål.

Den nye regjeringen skal også sette ned en energikommisjon som skal kartlegge omfanget av energibehovet og foreslå økt produksjon – med et klart mål om at Norge fortsatt skal ha et overskudd av kraft, til nytte for både forbrukere og industri.

Den nye regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) skal utrede hvordan norsk krafteksport påvirker strømprisene.
Den nye regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) skal utrede hvordan norsk krafteksport påvirker strømprisene. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)

Avtroppende olje- og energiministeren Tina Bru (H), som tidligere har kritisert Sps forslag om å begrense krafteksporten, er glad for at akkurat dette ikke ser ut til å materialisere seg fullt ut.

– Heldigvis har virkeligheten innhentet også Senterpartiet i disse spørsmålene. Jeg er veldig glad for at de ikke har fått gjennomslag for sin uansvarlige politikk og skremselspropaganda som de drev valgkamp på, sier hun til DN. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.