Regjeringen foreslår en endring av de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren. Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 prosent til 12,4 prosent.
– Det er uryddig og krevende at dette kommer drøye to måneder før fristen for å levere inn prosjektplaner. Senest i juni slo Stortinget fast at de midlertidige endringene skulle ligge fast. Regjeringens forslag skaper usikkerhet for både prosjektfremdrift og underleverandører. Olje og gassnæringen har langsiktige perspektiver og trenger forutsigbarhet. Nå må vi se nærmere på forslaget, ikke minst om det vil få konsekvenser for planlagte prosjekter og arbeidsplasser, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Offshore Norge.
Offshore Norge er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for selskaper som driver på norsk sokkel.
Blindheim mener endringene som ble gjort i forbindelse med et bredt forlik i 2020, har fungert etter hensikten.
– De midlertidige endringene har fungert etter hensikten. De skulle sikre at aktiviteten ble opprettholdt gjennom den usikre perioden i 2020, og det har den også gjort. Det er mange prosjekter som er planlagt besluttet innen fristen, prosjekter som er viktige for at vi skal kunne være med på å levere den energien Europa etterspør.
– Redusert tillit
Professor Petter Osmundsen, som er professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og en av Norges fremste akademikere innenfor olje og oljeskatt, advarer mot at regjeringens endringer vil føre til redusert tillit og usikkerhet.
– Hovedproblemet med forslaget er redusert tillit og økt usikkerhet. Ved investeringsbeslutninger må man legge inn forventet skatt frem i tid. Reduksjonen i friinntekten ses nok på som et løftebrudd. Redusert tillit betyr at man ikke vet hva man har fremover. Hva skjer neste år? Det svekker investeringslysten. Den beskjedne provenyøkningen kompenserer ikke på noe vis for tapt forutsigbarhet, sier Osmundsen.
Han peker på at særlig elektrifiseringsprosjekter blir utsatt.
– Regjeringen foreslår en reduksjon i friinntektssatsen med rundt en tredjedel . Høyere enn forventet. Det vil gi økte balansepriser for prosjektene og kan potensielt påvirke noen prosjekter. Prosjektene i porteføljen med lavest lønnsomhet er elektrifiseringsprosjekter. Isolert sett er endringen til å leve med, spesielt om man kombinerer det med en ny ordinær konsesjonsrunde. Det er ikke rom for ytterligere endringer i skattepakken. Regjeringen er under press fra EU om å redusere salgsprisen for gass og svarer at de skal levere høye gassvolum. Skatteøkning og tilbakeholdenhet i konsesjonspolitikken passer ikke i Regjeringens fortelling til EU, sier Osmundsen.
– Komisk gunstig
I et notat til kunder torsdag morgen skriver Carnegie-analytiker Oddvar Bjørgan at Kjell Inge Røkkes oljeselskap Aker BP vil bli rammet mest av de foreslåtte endringene, enkelt og greit fordi det er selskapet som har planlagt å levere inn flest utbyggingsplaner innen slutten av året og fristen for skattepakken.
Bjørgan beregner en effekt på omtrent 1,5 kroner per aksje i lavere fri kontantstrøm i 2023, og seks kroner lavere over de neste fem årene, hvilket tilsvarer fire milliarder kroner i alt.
Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets mener på sin side at det ikke er noen «betydelig effekt» å snakke om, selv for Aker BP. I et notat bruker han imidlertid samme poeng som Osmundsen om tillitstap, ved å peke på at justeringen kan sette spørsmålstegn ved stabiliteten i rammevilkårene – et varemerke for norsk sokkel.
Han tror også at noen av de minst lønnsomme prosjektene som skulle legges frem innen slutten av året, nå kan bli utsatt eller kanskje til og med skrotet. Men overfor DN legger han til:
– Skattepakken som ble gitt i 2020 var jo komisk gunstig sett i ettertid.
– Så jeg ser litt behovet for å justere det. Det er ikke lett å være politiker.
Greenpeace vil ha mer
Miljøvernorganisasjonen Greenpeace mener på sin side at regjeringen ikke går langt nok.
– Det er ingen tvil om at oljelobbyens klamme hånd preger dette budsjettet. Oljeskatteregimet vil gi rekordstore investeringer i olje i årene fremover. Det vil sprenge karbonbudsjettet, samtidig som økonomer advarer om at det vil overopphete norsk økonomi og øke renten. At regjeringen gjør justeringer i oljeskatten viser jo at vi har rett, men dessverre går ikke justeringene langt nok, sier politisk rådgiver Halvard Raavand i Greenpeace i en pressemelding.
Mens Petter Osmundsen har forsvart oljeskattepakken som kom i 2020, har flere økonomer særlig advart om at den ville føre til investeringer i ulønnsomme prosjekter, samt bremse den grønne omstillingen.
– Den var en gavepakke til næringen, og feil på alle måter. Den favoriserte en næring fremfor andre og fra et klimaperspektiv var den ekstra ille idet den vil trenere grønn omstilling. Når man da gir den typen gavepakken er det selvsagt at den kommer de aktuelle selskapene til gode, og når den kommer selskapene til gode, kommer den åpenbart eierne til gode, har økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe uttalt.
Hun er støttet av økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH:
– Den ble til i et kortsiktig perspektiv og ble opprettholdt altfor lenge. Oljenæringen er vant til store svingninger og skal tåle det. Men politikerne ga etter for press om kortsiktig økt aktivitet i sektoren, som var ned inn i stor bølgedal, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.