Mandag kom regjeringen med den etterspurte tidsplanen for det videre arbeidet med tiltak mot strømkrisen. I et brev fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til Stortingets presidentskap mandag ettermiddag, sier ministeren at støttetiltak til næringslivet senest vil komme når statsbudsjettet for 2023 legges frem i oktober.
– Det kan skje tidlig i oktober, men det betyr at Stortinget må behandle en slik sak raskt. Det tror jeg Stortinget vil gjøre, svarer Aasland når VG spør hvor tidlig strømtiltak kan ligge på plass for næringslivet.
Det mener energipolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre ikke er godt nok.
– Vi forventer at regjeringen jobber raskt, og at de legger frem en strømstøtteordning for bedrifter i en egen sak, slik at Stortinget kan ta stilling til saken umiddelbart, sier Nikolai Astrup til DN.
Han mener situasjonen rundt strømtiltak til bedriftene må avgjøres før statsbudsjettet.
– Hvis den blir lagt frem i statsbudsjettet, vil ikke bedriftene få avklaring før i desember. Det er ikke godt nok.
Astrup er tydelig på at Høyre gjerne stiller i Stortinget på kort varsel for å få tiltak vedtatt i tide.
Stortingets presidentskap skal tirsdag på nytt vurdere behovet for å hasteinnkalle Stortinget. Resten av opposisjonen er sterkt kritisk til regjeringens arbeid, men siden det synes å være langt fra noe flertall for hasteinnkalling, er det lite som tyder på en slik beslutning nå.
– Regjeringen har kommet SV i møte når det gjelder signaler om bedre strømstøtte til husholdningene, regulering av krafteksport og løfter om mer til energiøkonomiske tiltak. Dette er et greit utgangspunkt for forhandlinger der SV vil bedre tiltakene, sier fungerende SV-leder Kirsti Bergstø i en kommentar til regjeringens plan.
Bergstø er fornøyd med det som er fremlagt så langt, men etterlyser mer langsiktige endringer og grep «for å ta kontroll over kraften» i et bredere perspektiv. Derfor ønsker SV et ekstraordinært møte i Stortinget så raskt som mulig der dette er tema, ifølge Bergstø.
Svært høy aktivitet
Det overordnede bildet i norsk økonomi er at det er svært høy aktivitet, med lav arbeidsledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft i mange bransjer. Som følge av dette øker lønns- og prispresset, og inflasjonen er høyere enn på mange år.
Den høye aktiviteten i norsk økonomi er en av grunnene til at Aasland ikke kommer med umiddelbare strømtiltak rettet mot næringslivet.
– I en slik situasjon er det særlig viktig å gjøre grundige utredninger og avveininger i dialog med partene i arbeidslivet, for å unngå at tiltak som er ment å hjelpe utsatte bedrifter ender opp med å gjøre situasjonen vanskeligere for norsk næringsliv samlet sett, sier Aasland i brevet.
Bedre fastprisavtaler
Selv om ikke strømtiltakene er avklart, gjentar Aasland i brevet regjeringens forslag om å endre grunnrenteskatten.
Forslaget ble sendt på høring før sommeren, og skal legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter.
– Det tas sikte på behandling av et forslag om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler i Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023, sier Aasland.
Forsyningssikkerhet
Regjeringen forbereder også en proposisjon om endringer i strømstønadsloven som legges frem for Stortinget i løpet av september.
– I proposisjonen vil regjeringen foreslå å øke støttegraden for husholdninger fra 80 prosent til 90 prosent for forbruk i september.
Aasland gjentar også at departementet sikter på å få på plass en ordning for å sikre den innenlandske forsyningssikkerheten for kraft, sett i lys av energikrisen i Europa.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.