– Jeg må si jeg er litt imponert over næringsministeren, faktisk. Og så er det samfunnsmessig veldig viktig at alle, det vil si også NHO og LO, er i samme båt her og er enige sånn at det ikke blir masse krangling i ettertid, sier daglig leder Paal Hennig-Olsen (68).
Sammen med broren Martin (58) eier han isprodusenten i Kristiansand, som i fjor hadde inntekter på over milliarden.
Strømkostnaden er mer enn doblet fra i fjor selv om bedriften har fastpris på rundt halvparten av strømforbruket.
– Men et tiltak på samlet tre milliarder kroner er jo ikke mye penger da sammenlignet med hva staten drar inn som følge av energikrisen, legger han til.
– Vil dere kunne dra nytte av støtteordningen?
– Det er nok tvilsomt at vi har en strømkostnad på over tre prosent av omsetningen, men jeg håper jo de store investeringene vi nå gjør i varmepumper og solcelleanlegg vil komme inn under ordningen med 50 prosent støtte. Vi har dessuten stort potensial for flere solceller om vi dekker alle tak her, sier han.
– Og så kan det jo bli et tema dersom det skulle vise seg at vi ikke kommer inn under ordningen samtidig som en konkurrent har strømforbruk over tre prosent av omsetningen. Det vil jo være sterkt konkurransevridende og må etter mitt skjønn utjevnes, mener han.
– Hva tenker du om at ordningen særlig er rettet inn mot små og mellomstore bedrifter?
– Det skjønner jeg. Og det er bra. Uten en slik ordning tror jeg det ville kommet et ras av konkurser. Samtidig er utsiktene veldig spooky. Det er veldig mørke skyer over Europa med utsikter til langt høyere strømpriser utover vinteren. Det kan også bli rasjonering om vi får en kald og tørr høst og vinter. Skulle vi komme dit at våre leverandører begynner å stenge ned eller gå konkurs, da vil vi være ille ute. Det er nok det vi er mest redde for akkurat nå, sier Paal Hennig-Olsen.
Skuffet over støtten
– Umiddelbart er jeg skuffet over at taket på støtten er så lav, sier Jack Stensland, daglig leder og gründer i Mr. Iceman i en epost.
Regjeringen har satt et makstak på 3,5 millioner kroner for tilskudd til energitiltak.
Selskapet ha bestilt solcelleanlegg på fabrikktaket.
– Jeg lurer også veldig på om pågående ENØK-tiltak vil få den økte støtten eller om det kun gjelder ENØK-tiltak som startes fra nå, sier Stensland.
På to år har strømregningen for august til isbitprodusenten i Nes kommune blitt 70 ganger høyere. Selskapet fikk en faktura på 1.073.000 kroner for strømforbruket i august. I 2020 var strømregningen på 15.238 kroner.
Mr. Iceman har en produksjonskapasitet på over 100 tonn i døgnet og leverer isbiter til hoteller, restauranter og dagligvarekjeder.
– Hva betyr regjeringens strømstøttetiltak for dere?
– Det er for tidlig å si noe om. Her må vi sette oss nøye inn i hva dette innebærer samt hvilken betydning det får for oss, sier Stensland.
Han er overrasket at strømutgiftene selskapene hadde august og september ikke er med i støtteordningen.
– Jeg forstår ikke logikken. Det har vært ekstrem prisøkning på strøm i de to månedene, sier Stensland.
«Har null verdi for oss»
Fabrikksjef Lill Hege Hals i bildelfabrikken Aludyne på Lista i Agder er meget misfornøyd med regjeringens strømtiltak for næringslivet.
– Regjeringen forutsetter at strømkostnadene utgjør over tre prosent av omsetningen i første halvår, en periode da strømprisene var langt lavere enn de er i dag. Det vil nok gjøre at mange bedrifter faller utenfor ordningen.
– Hva med dere?
– Vi faller også utenfor. Så denne strømpakken har null verdi for oss hvis det ikke gjøres unntak. Og det er det vel ingen signaler om, sier hun.
– Dessuten er rammen på maksimalt 3,5 millioner krone i støtte per bedrift en dråpe i havet for en bedrift som vår. I august alene hadde vi strømkostnader på 12 millioner kroner. Så det er tydelig at ordningen bærer preg av å være rettet mot mindre virksomheter. Den er ikke laget for å gi større bedrifter noe som helst. Og dette mer enøktiltak er jo noe vi har gjennomført for lenge siden. Alle de lavthengende fruktene har vi selvfølgelig allerede høstet.
– Hvilke konsekvenser har de høye strømprisene for videre drift?
– Vi merker det først og fremst på eiernes investeringsvilje nå som lønnsomheten er borte. Vi er avhengige av investeringsbeslutninger i dag for noe som skal i drift om tre-fire-fem-seks år. Når vi ikke kan vise til stabilitet på den innsatsfaktoren, altså energi, som historisk har vært den primære fordelen ved å drive produksjon i Norge, ja da blir det vanskelig å drive her, sier Hals.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.