Konkurransetilsynet tråkker hardt til og slakter regjeringens forslag om mulige ordninger for å utjevne forskjellen i nettleie.

I et høringssvar til utredningen skriver de at de nye forslagene går i feil retning og at de kan medføre høyere strømregninger for mange husholdninger.

– Slik dette er foreslått vil det undergrave hele poenget med å få ned nettleien, sier Marita Skjæveland, nestleder i avdeling for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet.

Store forskjeller

Mange av dem som bor i mer grisgrendte strøk må i dag betale flere tusen kroner mer over strømregningen enn de som bor i byene. Årsaken er at enkelte nettselskaper krever mye høyere nettleie enn andre.

Ifølge nettleiestatistikken til NVE er det Hjartdal Elverk, som forsyner deler av Øst-Telemark med strøm, som har den høyeste nettleien. Den var i 2019 på 85,8 øre per kilowattime, som er 30,8 øre høyere enn landsgjennomsnittet. For en familie med et forbruk på rundt 20.000 kilowattimer i året betyr det en ekstrakostnad på 6000 kroner.

Regjeringen ønsker å jevne ut forskjellene, og har derfor utredet flere forslag som har til hensikten å jevne ut forskjellene.

Sterk kritikk

Utredningen er lagt ut på høring, og i sitt høringssvar kommer Konkurransetilsynet med sterk kritikk av forslagene.

De mener alle forslagene svekker koblingen mellom det enkelte nettselskapets kostnader og den nettleien kunden betaler. Det vil svekke motivasjonen til kostnadseffektiv drift og effektiv organisering.

Derfor mener Konkurransetilsynet at regjeringens forslag kan gi mange husholdninger høyere nettleie enn i dag.

– Det vi anbefaler er at det ikke gjøres noen endringer og at ingen av disse forslagene innføres, sier Skjæveland.

Olje- og energidepartementet opplyser ønsker ikke å kommentere høringssvaret til Konkurransetilsynet før høringen er avsluttet og departementet får oversendt anbefalingen til Reguleringsmyndigheten for energi, som har gjennomført utredningen.

«Ingen vil betale mer»

Utjevning av nettleie er noen opposisjonen har tatt til orde for i flere år, og som har kommet med i regjeringsplattformen etter at KrF kom med i regjeringen.

Det er et forslag som går rett i kjernen på et prinsipielt og aktuelt spørsmål: I hvor stor grad skal de som bor i byen subsidiere de som bor på landet?

Iren Ulstein er fra Ulsteinvik, men har bodd på Torshov i Oslo de siste 30 årene. Hun mener nettleien burde være lik for alle.
Iren Ulstein er fra Ulsteinvik, men har bodd på Torshov i Oslo de siste 30 årene. Hun mener nettleien burde være lik for alle. (Foto: Elin Høyland)

For Iren Ulstein (51), bosatt på Torshov i Oslo, er ikke dette et opplagt spørsmål. Hun jobber som lærer og har bodd i Oslo de siste 30 årene, men er opprinnelig fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal.

Derfor må hun veie sine ord nøye når DN spør henne om hun er villig til å betale mer over strømregningen for at blant annet de som bor i hjemkommunen hennes skal få betale mindre. I Ulsteinvik er høye strømregninger nemlig et glohett tema.

– På den ene siden synes jeg det er urettferdig at Midt-Norge skal betale mer i strømregning enn oss i Oslo. Nettleien burde være likt for alle, sier hun, og legger til:

– Samtidig ønsker ingen å betale mer for strømmen, og alt er dyrere i byen, sier Ulstein, og sikter spesielt til de høye bokostnadene ved å bo i Oslo.

I likhet med de fleste andre boligeiere i Oslo betaler hun flere tusen månedlig i felleskostnader, i tillegg til lånekostnadene.

Går for tilskuddsmodellen

To av de tre forslagene som er utredet tar utgangspunkt i et landsgjennomsnitt for nettleie. Det i seg selv vil innebære at de som bor i byene og har lavest nettleie i dag, vil måtte betale mer.

Det tredje forslaget går ut på at de nettselskapene med høyest kostnader får et tilskudd slik at kundene deres kan betale mindre. Uansett om tilskuddet finansieres over statsbudsjettet eller gjennom et tillegg i nettleien for alle, innebærer også dette forslaget at de som bor i byene subsidierer de som bor på landet.

Likevel er det ikke denne fordelingseffekten Konkurransetilsynet reagerer på. De mener at forslagene i tillegg vil kunne øke kostnadene til selskapene, og dermed nettleien, fordi motivasjonen for effektiv drift og lønnsomme fusjoner ikke lenger er like sterk.

– Vi mener disse forslagene kan svekke incentivene til å gjennomføre fusjoner som kunne vært lønnsomme og i sin tur redusert nettleien, sier Skjæveland, og legger til:

– Av de forslagene som er lagt frem, er vi mest positive til tilskuddsmodellen, som i alle fall blir målrettet mot de kundene med høyest nettleie.

Mener tilsynet har misforstått

Knut Lockert, daglig leder i Dristriktsenergi, som representerer mange av nettselskapene som har høyere nettleie, reagerer på Konkurransetilsynets høringssvar og mener de har misforstått fundamentalt.

Lockert utdyper at tilskuddsmodellen, som NVE har gått inn for, ikke vil fjerne koblingen mellom effektiv drift og nettleien selskapene krever av kundene sine slik konkurransetilsynet mener.

- Tilskuddet vil ikke gå til selskapene, men direkte til kundene, sier Lockert.

Et problem for de få

Over 90 prosent av husholdningene har i dag en nettleie som ligger nær eller under landsgjennomsnittet. Det betyr at problemet med høy nettleie omfatter relativt få mennesker.

nettsidene til NVE kan man enkelt se i nettleiestatistikken hvor i landet nettleien koster mest. Hvis man ikke tar med avgifter, er dette i hovedsak Finnmark, hvor kostnadene til nettleieselskapene fordeles på få strømkunder.

Siden de som bor i Finnmark og Nord-Troms slipper å betale elavgift, er det likevel de som bor i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Telemark og spesielt Sør-Aurdal i Oppland som har den høyeste nettleien.

Dette henger gjerne sammen med at kostnaden med å vedlikeholde strømnettet i disse områdene er store, noe som kan illustreres med hyppigere strømbrudd. Det har Iren Ulstein fått oppleve flere ganger.

– Et annet poeng er jo hva man får for det man betaler for. I Oslo går strømmen aldri, men i Ulsteinvik, hvor de må betale mer, går den oftere, sier hun, og forteller at sist hun feiret hjul i hjemkommunen sin ble strømmen borte i fire dager. Det var riktig nok da stormen Dagmar herjet som verst. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.