Tor Reier Lilleholt, analysesjefen i Volue Insight, er ganske sikker på at den lange perioden med ekstremt høye strømpriser ligger bak oss.
– Fremtidsprisene har sunket betydelig måned for måned siden tidlig i høst. For de kommende vintermånedene ligger prisen på mellom én krone og 1,50. Vi tror den vil synke ytterligere ned mot én krone. For sommeren cruiser prisen rundt én krone, noe som også ligger an til å kunne bli gjennomsnittsprisen for hele året, sier kraftanalytikeren.
Halvert
– Én krone er langt lavere enn gjennomsnittsprisen i Sør-Norge i fjor på 2,13 kroner per kilowattime?
– Ja, så vi snakker grovt sett om en halvering. Mye tyder på at vi har det verste bak oss. Men én krone per kilowattime er fortsatt høyt når vi sammenligner med strømprisen tilbake i tid. Vi vil jo fortsatt ligge på nivåer i Sør-Norge som gjør at husholdningene får strømstøtte, understreker han.
Husholdningene får strømstøtte når den gjennomsnittlige spotprisen er på over 70 øre per kilowattime. Historiske har den gjennomsnittlige strømprisene (spotprisen) ligget på rundt 30–35 øre per kilowattime. Så sent som i 2020 var gjennomsnittsprisen på under ti øre per kilowattime.
Fortsatt vil vær og vind ha stor påvirkning på strømprisene her hjemme, og de vil kunne variere en del fra uke til uke. Strømprisen kan også bli langt lavere enn én krone, tror Lilleholt.
– Nå som det er så mildt og vindfullt i Europa, med mye nedbør og snøsmelting her hjemme, kan vi raskt komme dit at den uregulerte vannkraften, altså produksjon fra eksempelvis elvekraftverk som ikke tapper magasinene, sammen med vindkraft og import dekker det løpende forbruket. Da kan strømprisen gå helt ned mot null også i Sør-Norge, tror Lilleholt.
Bedre balanse i Europa
I august, da gassimporten fra Russland til Europa ble strupt og prisene gikk til himmels, steg spotprisen på strøm i Sørvest-Norge (strømområde NO2) til i gjennomsnitt over 4,30 kroner per kilowattime.
Lilleholt understreker at gassprisene nå er lavere enn de var før Russland begynte å stramme inn eksporten til Europa høsten 2021.
– Mildværet i Europa har gjort at forbruket er blitt redusert, samtidig som tilførselen av gass har vært veldig god. Om vi sammenligner 2022 mot 2021, er forbruket i Europa redusert med rundt 100 milliarder kilowattimer, sier han.
Samtidig er produksjonen av primært vind- og solkraft økt like mye.
– Det har til sammen kompensert for hele reduksjonen i kjernekraft- og vannkraftproduksjonen, som også var på rundt 200 milliarder kilowattimer. Det er dette som har reddet energibalansen i Europa og som har gjort at vi måned for måned siden i høst har sett fremtidsprisene for strøm synke i takt med mer tilgang på kraft. Nå øker også kjernekraftproduksjonen igjen, sier Lilleholt.
– Men mange markedsaktører har gjennom høsten fryktet at neste vinter kan bli verre – og ikke bedre – enn i 2022?
– Ja, men det tror ikke markedet lenger, sier Lilleholt og viser til prognosen om lave gasspriser.
Åpen for overraskelser
– Også får vinteren 2023/24 tror markedet på priser rundt 1,50 kroner per kilowattime. Fortsatt vil energisituasjonen i Europa være anstrengt, men man har nå langt bedre kontroll. Russland har jo nå minimalt med gass å fjerne fra markedet. Det vil nok fortsatt kunne gå et par år før situasjonen er fullt ut stabilisert, men værbildet nå, med mildvær, vind og nedbør, tilsier at vi går raskere mot en stabilisering enn vi så for oss tidligere.
– Men det er klart: Det kan fortsatt komme overraskelser, legger han til.
– Hva tenker du da på?
– Europa er fortsatt sårbare. Hvis det skulle skje nye sabotasjer på viktig infrastruktur à la gassledningen som ble sprengt i Østersjøen, vil vi ha en helt ny situasjon.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.