Lørdag la statsminister Jonas Gahr Støre frem det tredje tiltaket fra regjeringen for å hjelpe folk å takle de høye strømregningene:

  • Husholdningene vil få et fratrekk i strømregningene som gjelder for desember til mars.
  • Staten vil ta halvparten av det som overstiger en spotpris på 70 øre.
  • Støtten gis opp til 5000 kWt per måned for å ikke premiere luksusforbruk.
  • Støtten gis til boliger, ikke hytter eller bedrifter.

– Regjeringen presenterer kraftfulle grep. Vi har vært opptatt av en ordning som virker raskt. Vi har kommet frem til at dette er den mest treffsikre ordningen. Dette gir den beste og mest pålitelige hjelpen, sa Støre på pressekonferansen.

Koster fem milliarder

Direktestøtten til forbrukerne anslås å koste statskassen rundt fem milliarder kroner neste år. Tidligere i høst har regjeringen foreslått lavere elavgift, økt bostøtte for dem med lavest inntekt, økt lån til studenter.

Ifølge NVE vil samlet kompensasjon for en enebolig med forbruk på 27.000 kWt være 4118 kroner, mens en leilighet som bruker 11.000 kWt vil gi 1678 kroner, gitt de prognosene for strømprisen som ligger i markedet. Kunder som har inngått fastprisavtale får samme støtte. Flere detaljer om pakken ligger hos NVE.no.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum anslo på pressekonferansen at de foreslåtte tiltakene i sum vil koste statskassen mellom ni og ti milliarder kroner.

Samtidig er staten den aller største vinneren på de ekstreme strømprisene som har versert over særlig Sør-Norge i høst. Dernest kommer kraftkommunene som eier deler av kraftselskaper eller har produksjon i kommunen.

Energi Norge har tidligere anslått at staten vil få inn 11 milliarder kroner mer i år enn den gjør i et normal år. Sammenlignet med de ekstremt lave prisene i fjor, er ekstrainntekten 30 milliarder kroner. Kraftkommuner og fylkeskommuner ligger an til å tjene fire milliarder mer enn normalt, og ni milliarder mer enn i fjor.

Det ligger også an til at staten vil ha høye ekstrainntekter på kraft også i de første månedene neste år.

Større smuler

Forslaget er en forbedring, men de tar fortsatt med begge hendene og gir bare litt større smuler tilbake, sier Ketil Solvik-Olsen, første nestleder i Frp.

– Det er jo regnestykker som viser at det offentlige tar inn 40 milliarder kroner mer på grunn av de høye strømprisene – 30 milliarder til staten og ti milliarder til kommunene. Så skal denne nye ordningen koste rundt fem milliarder kroner. Det vil si at strømkundene betaler inn åtte ganger mer enn det Vedum nå gir tilbake, sier han.

– Og ser vi på regnestykkene opplyser regjeringen at strømprisene normalt har ligget rundt 30 øre per kilowattime. Hvis de nå vil ligge på 120 øre pluss moms betyr det en strømpris for forbrukerne på 150 øre. Av dette dekker altså staten rundt 30 øre. Det vil si at strømprisen dermed er firedoblet fra normalen. Så forbrukerne sitter fortsatt igjen og betaler mange ganger normalen.

Solvik-Olsen synes i tillegg det er oppsiktsvekkende at bidraget til næringslivet er null.

– Det vil si at store deler av småindustrien, næringslivet, landbruket med gartnerier som nå må stenge ned og si opp folk på grunn av strømprisen, ikke får noe, sier han.

Ordning som monner

– Vår vurdering er at dette er en ordning som monner. Den favner bredt og kommer raskt. Vi synes dette er en balansert ordning. Det avgjørende er at man har en sikring hvis man kommer over en viss pris. Vi vet jo ikke hvor høyt prisene kan gå, sier Knut Kroepelien, sjef for Energi Norge, som er kraft- og nettselskapenes bransjeorganisasjon.

Han har ikke tall for hvor mange som ikke har klart å betale strømregningen i høst.

– Men våre medlemmer har aldri opplevd en lignende strøm av henvendelser fra kunder som ber om utsatt betaling.

Samtidig kommer han med en tydelig advarsel til politikerne:

– Våre medlemmer står klare til å rulle ut ordningen som skal håndteres av nettselskapene. Da er vi helt avhengig av at ordningen blir vedtatt i god tid før 1. januar.

For sent, for lite

– Det er fint at regjeringen nå kommer med tiltak, men vi synes dette har tatt veldig lang tid. Og disse nye ordningene vil ikke hjelpe alle de fortvilte familiene som sitter med strømregningen for november på bordet nå like før jul, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

– I sum handler dette om rundt fem milliarder kroner. Når vi vet at staten tar inn langt mer i økte inntekter som følge av de høye strømprisene, er det vanskelig å se dette på noen annen måte enn at man tar mye med den ene hånden og gir litt mindre tilbake. Vi mener det må bli et tema fremover hvordan vi kan finne en varig ordning for hvordan et fellesgode som strøm kommer alle til gode.

Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru synes også regjeringen er sent ute, og at tiltakene burde vært på plass i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV.

– En løsning som går rett inn på strømregningen er i tråd med hva Høyre foreslo, selv om vårt forslag ville vært mer målrettet og knyttet til folks inntekt, ikke bare til selve strømprisen. Det aller viktigste nå er uansett at folk får rask hjelp og vi kommer derfor til å støtte dette forslaget, sier Bru.

– Strømprisene varierer og det kan komme nye kalde vintre med høye priser. Det gir grunn til å se på hvordan vi skal håndtere dette på en bedre måte neste gang og hvilke virkemidler som kan brukes for å hjelpe de som trenger det.

Ikke få hetta

MDGs Rasmus Hansson mener regjeringen premierer strømsløsing.

– Det er bra at regjeringen kommer med akutte tiltak, men det er viktig å ikke få hetta og ødelegge langsiktig miljøpolitikk ved å stimulere til mer strømsløsing. Det regjeringen kommer med i dag er en løsning som premierer strømsløseri. I stedet for å ta regningen for folk med et høyt strømforbruk, burde alle fått utbetalt samme beløp. Da ville de som brukte lite strøm, ha sittet igjen med mest.

Hansson mener også at grensen for forbruk, på 5000 kWt, er satt veldig høyt.

– Når prisene går så mye opp som nå, så bør heller overskuddet staten håver inn deles ut igjen til folk. MDG har foreslått 1800 kroner per person i Norge, altså nesten 8000 kroner for en familie på fire. I stedet for at de som bruker mest strøm får mest igjen, hadde en slik løsning sørget for at de som hadde minst satt igjen med mest, og at det hadde lønnet seg å spare på strømmen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.