– Våre vannmagasiner har gått fra å ligge på sitt laveste nivå på over 20 år til nå å ligge over fjorårets nivå, sier Anders Gaudestad, konserndirektør for kraftforvaltning i Agder Energi.

For et halvt år siden var strømregionen sørvest-Norge landsdelen med aller minst vann i magasinene. Så lav var fyllingsgraden at regjeringen i sommer ba kraftprodusentene holde produksjonen tilbake og kutte all eksport av strøm.

De siste ukene har regionen regnet ned. På et halvt år har fyllingsgraden i sørvest-Norge gått fra underkant av 20 prosent til rundt 70 prosent og nærmer seg nå normal fyllingsgrad. Det skyldes mindre produksjon, mer import, økt nedbør og mild høst.

– Dette har bidratt til at vi nå har strømpriser på nivå med det vi hadde før energikrisen, men det forventes at prisen øker inn mot vinteren, sier Gaudestad.

Webcam-bilde av vannfyllingen i Vatnedalsdammen onsdag 9. november 2022.
Webcam-bilde av vannfyllingen i Vatnedalsdammen onsdag 9. november 2022. (Foto: Webcam: Otrakraft)

Stiger betydelig

I uke 18 i år var fyllingsgraden undret 19 prosent i sørvest-Norge. Det var rekordlavt. Gjennomsnittet for de siste 20 årene i uke 18 var 42,5 prosent. I forrige uke var fyllingsgraden 70,5 prosent, opp nesten fire prosentpoeng fra uken før. Det er fortsatt litt opp til gjennomsnittet for de siste 20 årene (83 prosent). Det skyldes at det i denne strømregionen, hvor de største vannmagasinene ligger, ble tappet mye ned gjennom høsten og vinteren og at flere av disse magasinene trenger både to og tre års nedbør for å fylles opp igjen.

På Østlandet – strømregion NO1 – er fyllingsgraden nesten helt på medianen på snaut 86 prosent.

For Vestlandet – strømregion NO5 – er situasjonen tilsvarende, med en fyllingsrad på nesten 83 prosent mens medianen er 83,5 prosent.

På landsbasis er magasinfyllingen nå 78,6 prosent, mens medianen er 81,2 prosent.

– Flere år har man hatt lavere fyllingsgrad enn det man har nå, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE.
– Flere år har man hatt lavere fyllingsgrad enn det man har nå, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i NVE. (Foto: NVE)

– Vi er ikke på normalt nivå ennå, men er godt innenfor utfallsrommet, sier seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hun understreker at strømprisene fremover vil særlig være avhengig av gassprisene og utviklingen av været.

– Været påvirker forbruket. Blir det kaldere kan forbruket øke og nedbøren vil falle som snø og ikke regn. Da kan ikke nedbøren brukes til vannkraftproduksjonen før snøsmeltingen til våren, sier Østenby.

Minimal risiko

Olav Johan Botnen, senioranalytiker i Volue Insight, slår fast at fremtidsprisene har sunket kraftig fra tidligere i høst.

– Nå ligger det an til en strømpris i spotmarkedet på rundt to kroner per kilowattime i første kvartal neste år for sørnorske kraftkunder. Og for resten av 2022 snakker vi om rundt 1,50 kroner eller muligens enda litt lavere, sier han.

Så sent som i slutten av september presenterte Gudbrandsdal Energi en strømprognose, basert på hva markedet trodde da, med en gjennomsnittlig spotpris i de sørlige prisområdene på åtte-ni kroner per kilowattime i vintermånedene desember, januar og februar.

– Så nå er det minimal risiko for at vi skal få en strømkrise med rasjonering til vinteren?

– Ja. Da må vi i så fall få det noe av det ugunstigste været vi har sett i historien i Norden og Europa, med en ganske sterk kuldebølge, lite vind og nedbør samtidig som kan gjøre at forbruket går svært høyt. Det kan også skje uventede ting i strømnettet, med utfall av viktige linjer eller kraftverk. Det er selvfølgelig mulig at slike situasjoner kan inntreffe, men vi snakker om sannsynligvis om ti-femten prosents risiko, mener Botnen.

Takker værgudene

For torsdag denne uken er spotprisene i Sør-Norge på 27,4 øre per kilowattime. Det er vel 60 øre lavere enn samme dag i fjor. Makspris for hele landet er på torsdag morgen med 45,5 øre. I Sør-Norge er minstepris på kun 7,7 øre mellom klokken 23 og midnatt, ifølge strømbørsen NordPool.

Botnen hos Volue Insight sier energisituasjonen nå er stikk motsatt av den vi har hatt fra i fjor høst og frem til september i år.

– Da hadde vi tørke, lite vind, en relativt kjølig vinter pluss alt som skjedde med kull og gass knyttet til Russland/Ukraina. Alt var til forbrukernes ugunst. Men siden september har værgudene vært på forbrukernes side samtidig som trafikken med flytende gass inn til Europa har vært rekordstor. Og så har også forbruket av energi, både i Norden og Europa, sunket betydelig. Det ser vi også her hjemme der husholdningenes forbruk i Sør-Norge er ned med nesten 20 prosent hittil i år, sier han.

Og med lavt forbruk, mildvær og mye nedbør vil magasinfyllingen bli enda høyere i dagene som kommer. Det kan bety at prisene synker videre.

Prisfall på 30 prosent

I NVE understrekes det at varmt vær, lav kraftproduksjon og betydelig nedbør bidro til økt magasinfylling i forrige uke.

– Trenden med lav kraftproduksjon for årstiden fortsetter, og produksjonen ligger fortsatt på et lavere nivå enn noen gang tidligere de siste ti årene, sier direktør Inga Nordberg i NVE.
– Trenden med lav kraftproduksjon for årstiden fortsetter, og produksjonen ligger fortsatt på et lavere nivå enn noen gang tidligere de siste ti årene, sier direktør Inga Nordberg i NVE.

- Den siste tiden har det vært varmere enn vanlig, og kraftforbruket har vært lavere enn i samme uke de siste ti årene. Samtidig har det vært mye nedbør i sørlige Norge. Det er gode nyheter for magasinfyllingen og kraftsituasjonen denne vinteren, sier direktør Inga Nordberg i NVE i en pressemelding.

Kraftprisene gikk ytterligere ned forrige uke. I sørlige Norge var ukeprisen på 76 øre per kilowatt time, en nedgang på 30 prosent fra uka før.

«Det er over ett år siden prisene var på samme nivå. Prisfallet skyldes både mildvær, regn og høy vindkraftproduksjon», skriver NVE i en pressemelding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.