Mot slutten av januar var strømprisene på sitt høyeste nivå på ni år. NVE spår at strømprisene vil holde seg høye fremover også.

Selv om de høye strømprisene vil svi på norske husholdningers budsjett, er forbruket i det enkelte hjem naturligvis som en dråpe i havet å regne mot hva de store industribedriftene bruker.

Aluminiumsprodusenten Hydro bruker årlig 17 twh (milliarder kilowattimer) – eller en drøy tiendedel av norsk strømproduksjon. Der sover de godt, selv om strømprisene har gått i taket.

– Alle våre kraftkontrakter er langsiktige, inngått på ulike tider og med avtalte, kontraktfestede prisstrukturer, sier informasjonssjef Øyvind Breivik.

Hydro har siden 2014 inngått i alt 14 slike kontrakter og langt på vei dekket sitt behov fra 2020 til 2030. Flere kontrakter strekker seg enda lenger.

– Vår mest langsiktige kontrakt er en vindkraftavtale som gjelder perioden 2021-2050, sier Breivik.

Hvor mye konsernet sparer på prissikring sammenlignet med dagens priser, vil Hydro riktignok ikke ut med. Dette er forretningssensitiv informasjon.

Selvforsynt

Av Hydros 17 tWh ved bedriftene i Norge kommer ti tWh fra kraftverk konsernet selv eier. Syv tWh kjøpes i markedet, gjennom direkte avtaler med et antall kraftprodusenter.

Her sparer Hydro for det første som «storkunde». Store leveranser i ett punkt, for eksempel et aluminiumsverk, gir rabatt i seg selv sammenlignet med husholdningers og mindre bedrifters priser.

I tillegg kommer altså prissikring i langsiktige avtaler, som kan fremtre som meget gunstig nå som markedsprisen på kraft er høy.

De store konsernenes mulige minus er alternativkost: Hva kunne strømmen vært solgt for hvis løpende produksjon og tilhørende elforbruk ble tatt ned.

– Vi produserer som normalt. Men vi følger med, sier Breivik.

Minus – og pluss

Ingen har noen fasit for når strømprisen muligens passerer toppen og beveger seg mot et mer behagelig nivå.

Snø, regn og temperaturer fremover påvirker markedsprisen. Det gjør også kvoteprisen – avgiften på CO2-utslipp fra varmekraftverk i Europa – som i noen grad smitter hit til landet.

Kraftbørsen Nord Pool indikerer noe fall i prisene fra april:

– Når det gjelder tiden fremover, kan ikke vi annet enn å vise til hva markedet priser kraften til. Nord Pools systempris er i dag 51 øre/kWh. Markedet ser ut til å forvente samme prisnivå ut april. Deretter forventes prisen å falle mot 40 øre/kWh i juli, sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft.

Ifølge Günther prises 2020 for øyeblikket til rundt 37 øre/kWh i snitt, mens gjennomsnittsprisen i 2018 var 42 øre/kWh.

Statkraft er Norges største kraftprodusent med 48 tWh av en total i Norge på vel 140 tWh.

Drøye 30 prosent av Statkrafts produksjon selges på langsiktige, prissikrede kontrakter, resten i spotmarkedet der prisene nå er høye.

Mens forbrukere får svi, renner pengene inn i statskassen. I 2017 betalte Statkraft 3,6 milliarder kroner i skatt. I tillegg går 85 prosent av overskuddet i Statkrafts vannkraftvirksomhet som utbytte til staten. De 6,1 milliardene i utbytte for 2017 kan godt vise seg å øke øker for 2018 når resultatene for fjerde kvartal legges frem om få dager.

Strømpris, nettleie og avgifter

Av en total strømpris på rundt 120 øre per kilowattime i dag, ville rundt halvparten eller nær 60 øre være den konkurranseutsatte kraftprisen fra produsenten.

Snaue 30 øre er nettleie – betalingen til monopolisten som får strømmen frem til den enkelte forbruker. Denne varierer noe over landet – det er billigere å levere i by enn der det er langt mellom bebyggelse.

Resten – opp mot 40 øre – er avgifter. Det er elavgift på 16 øre, litt ned i år etter mange år med økning. I tillegg kommer moms og en liten avgift som finansierer statlige Enovas tilskudd til energisparing.

Senterpartiet og noen industriinteresser har i det siste bedt staten ta ned avgiftene for å dempe strømsjokket. Det er foreløpig taust fra regjeringen og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg om avgiftskutt. Det er bare statssekretær Sveinung Rotevatn (V) som har levert en hårfin antydning om at avgift eventuelt kan ses på senere om situasjonen blir verre.

Hva gjør all uroen rundt Norwegian med prisen på sommerens flybilletter?

Hør «Finansredaksjonen» fra Dagens Næringsliv.

Stoltenberg-utvalget: De kvinnelige lærerne er ikke årsaken til at kjønnsforskjellene i skolen har fått utvikle seg
01:50 Min
Publisert:






(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.