Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterer søkertallene på en pressekonferanse fredag formiddag. Vestre svarte ikke på spørsmål fra NRK om han er fornøyd med antall søkere.
Rammen for ordningen, 2,8 milliarder kroner, er brukt opp og søkerne vil få penger på konto før jul. Den desidert største bransjen med søknader er utleiere av eiendom. Disse står for 25 prosent av alle søknadene. Det er også en mange restauranter, kafeer og bensinstasjoner som har søkt, ifølge Vestre.
Omtrent en av fire søkere hører hjemme i Viken fylke.
Av de 3186 bedriftene, søkte 70 prosent også om støtte til investeringer i energitiltak. Enøktiltakene det nå blir gitt støtte til, der 30 prosent av søknadene handler om solceller, ventes å gi en strømbesparelse på 500 millioner kilowattimer, tilsvarende forbruket til 30.000 husholdninger, ifølge Vestre.
På spørsmål om det er aktuelt for regjeringen å videreføre strømstøtteordningen også ut i 2023, sa Vestre at han hverken vil åpne for – eller utelukke – nye tiltak.
Kraftig kritikk
Regjeringens strømstøtteordning for næringslivet har fått kraftig kritikk for både innretning og kort søknadsfrist. Bedriftene hadde 11 arbeidsdager på seg fra den endelige forskriften trådte i kraft 24. november til søknaden måtte leveres senest sist søndag.
– Ordningen, konseptet og begrepene som innføres er helt nye. De er komplekse og flere av begrepene vil kreve avklaring fra Enova eller departementet, som vil ta tid. At alle foretak, og spesielt større konsern, har en reell mulighet til å sette seg inn i reglene, innhente dokumentasjon og grunnlag, sette opp beregningene og få disse kontrollert og bekreftet innen 11. desember, virker svært krevende. Det er nærmest umulig å rekke, sa Karen Kvalevåg, administrerende direktør i Revisorforeningen, til DN 4. desember.
Både Revisorforeningen og Regnskap Norge har sterkt anbefalt å utsette søknadsfristen til utpå nyåret.
Fått kritikk
Ordningen har også fått kritikk for kravet om at kun søkere med strømkostnader på over tre prosent av omsetningen første halvår i år, kan få støtte. Første halvår var strømprisene langt lavere enn de har vært siden i sommer. Kravet om at bedrifter som får støtte ikke kan ta utbytte i 2023 skapte også reaksjoner.
– Det er rett og slett ingen vits i å søke. Vi har nesten halvert strømforbruket fra i fjor, men strømregningen i oktober var likevel dobbelt så dyr. Og så får man en strømstøtte på 2500 kroner, sa kaféeier Håvard Rustad på Sokna til DN da forskriften til ordningen ble lansert.
Regjeringens strømstøtteordning skal være et strakstiltak gjeldende for årets siste tre måneder – mens det fra nyttår er fastprisordningen som er tenkt å bidra til det statsråd Vestre har karakterisert som levelige og langsiktige strømpriser.
Men også denne ordningen får kritikk fordi fastprisene som så langt er presentert er høye og forutsetter jevnt uttak hver time hele året, noe de fleste bedriftene ikke har behov for.
«Spilt fallitt»
Opposisjonen i Stortinget er meget kritisk til regjeringens strømstøtte til næringslivet.
– Regjeringens krisehjelp til næringslivet ser dessverre ut til å ha spilt fallitt. Vestre sa at ordningen ville treffe 20.000 bedrifter, men kun rundt 1000 har altså søkt om ren strømstøtte, sier Nikolai Astrup, Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson i en epost.
Han viser til at strømstøtte utgjør bare 74 millioner av de 2,8 milliardene som nå utbetales.
– Det kan virke som om måten ordningen er innrettet på, gjør den uaktuell å søke på for mange av de som sliter. Det er klart uheldig.
Astrup understreker at Høyre har foreslått å øke strømstøtteordningen for bedriftene slik at den kunne omfatte flere, som regjeringen gikk imot.
– Samtidig er det selvsagt gledelig at mange bedrifter får støtte til ENØK-tiltak. Det er viktig for å løse dette på lengre sikt, sier Astrup.
Også Rødt er kritisk til regjeringens bidrag.
– Dette var ikke imponerende. Tallet på antall søkere er mye lavere enn regjeringen mente dette kunne nå. Med kort frist og strenge krav for å kvalifisere har mange falt utenfor. Jeg frykter hva som skjer med folks arbeidsplasser i vinter, sier vararepresentant Terje Kollbotn i Rødt i en epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.