Senior porteføljeforvalter Thomas Angell i energiselskapet Kinect Energy i Bergen har tradet i det nordiske kraftmarkedet i over 20 år. Han er ikke i tvil om at milliardkollapsen til krafttraderen Einar Aas har påvirket strømprisen.

– Om vi ser på den nordiske strømprisen 7. september, altså fredagen før det kollapset for Einar Aas og Nasdaq Clearing auksjonerte bort Aas posisjoner tirsdag 11. september, var prisen på 56,43 euro per megawattime for levering første kvartal neste år. Det tilsvarer rundt 55 øre per kilowattime. En uke senere var prisen sunket til 47 euro. Det vil si en prisnedgang på rundt ti øre per kilowattime, sier Angell.

Dersom dette prisfallet på kraftbørsen fører til tilsvarende fall i strømprisen ut til forbrukerne, vil det for en gjennomsnittshusholdning med et forbruk på 20.000 kilowattimer i året bety 2000 kroner pluss moms i lavere strømregning. Men det avhenger av hva slags strømavtale den enkelte har.

Aas eller regn?

– Men i denne perioden har det kommet mye nedbør som har ført til rekordrask påfylling i de norske vannmagasinene?

– Ja, og derfor er det jo ikke mulig å slå fast med 100 prosent sikkerhet at det kun er milliardkollapsen til Aas som har forårsaket prisnedgangen. Hydrologi kan også spille inn. Men faktum er at det skapte en betydelig frykt i markedet da det ble klart hvor tungt Einar Aas var eksponert, sier Angell.

Aas sendte i forrige ute en spektakulær melding om at han hadde tapt stort på krafttrading og kunne gå konkurs om han ikke fikk til en avtale – en akkord – med kreditorene. Aas har tjent til sammen 3,5 milliarder kroner på krafttrading de ti seneste årene.

Aas satt på en posisjoner tilsvarende over 20 TWh i det nordiske markedet da det smalt.

Frykt og uro

– Markedet er redd den som kjøpte Aas-posisjonene, som fortsatt er ukjent og dermed bidrar til uroen, skal forsøke å kvitte seg med dem. Det vil jo i så fall gjøre at markedet krasjer fullstendig, og denne frykten bidrar til at få andre aktører tør sitte på tilsvarende posisjoner når markedet faller, sier han før han legger til at kjøperen av Aas-posisjonene så langt ser ut til å sitte stille i båten.

– Kjøperen synes å være forstandig og opptatt av å skape forutsigbarhet, sier Angell.

– Burde markedet få vite hvem som kjøpte Aas-kontraktene?

– Det er det litt vanskelig å svare på. Men det avgjørende var jo at det ble funnet en løsning der noen tok over posisjonene; at det var noen som kunne hjelpe da det skjedde. Det var helt avgjørende for at markedet skal fungere, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Kommentator i DN Bård Bjerkholt om skandalen i Danske Bank: – Gjør saken til en av de aller største hvitvaskingsskandalene i verden
- Her kommer det til å komme mye mer, sier DNs kommentator Bård Bjerkholt
01:28 Min
Publisert: