Vindkraftverk popper opp i høyt tempo, og motstanden øker i styrke. Nå varsler olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg innstramninger allerede midt i en pågående nasjonal høring om norsk vindkraft.

– Det vi allerede ser, er behov for å kikke på konsesjonssystemet, sier Freiberg, og nevner spesielt to punkter.

  • For det første vil han redusere tiden som går fra en utbyggingskonsesjon blir gitt, til utbyggeren må benytte seg av konsesjonen.
  • For det andre vil han sette mer detaljerte betingelser for utbyggerne i konsesjonene, slik at utformingen av vindparkene ikke kan endres betydelig frem mot den endelige miljø-, transport- og anleggsplanen flere år senere.

Store konflikter

Begge innstramningene er et forsøk på å hindre opprivende konflikter lignende dem man så på Frøya i Trøndelag i vår, der en seks år gammel konsesjon ble brukt til å sette i gang en utbygging med færre, men mye større turbiner enn opprinnelig tenkt.

– I dag har en utbygger fem år på seg til å starte bygging etter at konsesjon er gitt. Men det er ikke til å legge skjul på at det har vært et sterkt politisk ønske om å få til vindkraft, og det har vært en liberal holdning til å gi utsettelser. Vi ser nå at det skaper konflikter, og at utbyggerne til slutt bygger noe enn det en opprinnelig så for seg, sier han.

Frem til nå har nemlig konsesjonene regulert total effekt og ytre grenser av en vindpark, men ikke satt klare begrensninger på størrelsen på enkeltturbiner eller plasseringen av dem.

– Min rolle er ikke å tvinge på noen vindkraft som man ikke vil ha, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
– Min rolle er ikke å tvinge på noen vindkraft som man ikke vil ha, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. (Foto: DN)

– Vindmøllehøyden har økt nettopp på grunn av teknologisk utvikling. Det må vi kanskje se på i konsesjonsbehandlingen, og snevre inn handlingsrommet, sier Freiberg.

Ifølge Freiberg kan innstramninger trolig gjennomføres ved å skjerpe praksis, men en vil også vurdere om selve regelverket for bygging og idriftsettelse må skrives om.

Spark til lokalpolitikere

Frøya-ordfører Berit Flåmo (Ap) har vært opptatt av begge forholdene Freiberg adresserer.

– Det er positivt det skjer noen endringer, selv om det er for sent for Frøyas del, sier Flåmo, som synes Freiberg har glimret med sitt fravær i vindkraftslagmarken på Frøya.

Freiberg har på sin side flere spark til vind-skeptiske lokalpolitikere. Det er ikke snakk om at departementet trer utbygginger nedover uvillige lokalsamfunn.

– Vi har i realiteten lokal vetorett i dag, det er ikke gitt konsesjoner av denne regjeringen der kommunen har vært imot, sier han.

På Frøya var kommunestyret helhjertede tilhengere av vindkraft da konsesjonen ble gitt. Freiberg viser også til at offentlig eide kraftselskaper har vært arkitektene bak de fleste vindparkutbyggingene, selv om de senere gjerne er solgt til internasjonale investorer.

– I all hovedsak er konsesjonene opprinnelig gitt til lokale energiselskaper, som er offentlig eid av kommunene, sier han.

Lavere utbyggingstakt

Uansett lover han en radikalt lavere utbyggingstakt innen vind enn den vi nå ser. Ved utgangen av andre kvartal var 21 vindkraftprosjekter med samlet årsproduksjon på 8,6 TWh under bygging i Norge, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Det tilsvarer seks-syv prosent av hele vannkraftproduksjonen.

– De som frykter at dette landet blir teppebombet av vindmøller, har et utgangspunkt som ikke er reelt, sier Freiberg likevel.

Freiberg mener byggeboomen delvis er drevet frem av tidsfristen for å komme inn under et subsidiesystem kalt grønne sertifikater, eller elsertifikater. Tidsfristen er satt til 2021. Dermed er det svært mange konsesjoner gitt over mange år, som nå brått er satt i arbeid – også hjulpet av en teknologiutvikling som har sendt vindenergikostnadene ned.

Tidligere i år ble målet om å frembringe 13 Twh ny fornybar energi på norsk side i det norsk-svenske sertifikatsystemet nådd, ifølge Freiberg. Dermed er det slutt på norske subsidier. Fremover kan vindutbyggerne trolig heller vente seg innstramninger i økonomiske rammebetingelser. Et offentlig utvalg kalt Sanderud-utvalget ser nå på både vind- og vannkraftbeskatningen, som befinner seg i hver sin ende av skalaen når det gjelder investorvennlighet.

– Vi kommer til å debattere rammebetingelsene for vindkraft og skatt på vindkraft uansett, som vi gjør på alle ting. Debatten til nå har vært om å bruke skattebetalernes penger til å bygge vindkraft. Det skal vi ikke gjøre lenger, sier Freiberg.

Trangere nåløye

I tillegg skal utbyggerne i fremtiden få en tøffere jobb med å overbevise myndigheten om at nye vindparker faktisk trengs.

– En del av konsesjonsbehandlingen handler om å vurdere hvorvidt kraften er samfunnsøkonomisk lønnsom. Kraften som kommer inn i det norske kraftsystemet nå, gjør at vi er godt dekket, sier Freiberg.

Stadig lavere vindkostnader og et stort marked i Europa, er altså ikke nok, mener han.

– Å bygge vindmøller i Norge for å sende strømmen til Europa, er ikke vårt mål. Vi skal bygge vindkraft i Norge der det er lokalt behov og aksept, typisk for å forsyne ny industri eller industri som ønsker å fase ut annen energikilde. Norges viktigste bidrag til europeisk energiforsyning er gassproduksjon. I energimengde produserte vi ti ganger mer via gass i fjor, enn via vannkraftproduksjonen. Da sier det seg selv at norsk vindkraft blir lite i forhold, sier Freiberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.