– Det er en fastlåst situasjon, slik det er blitt. Vi har hatt flere møter med reindriftssamene, gode og konstruktive. Vi forstår deres frustrasjon. Dessverre har det vist seg vanskelig å finne en minnelig ordning, sier Stig Tore Laugen, kommunikasjonsdirektør i Aneo, som eier 31 prosent av Roan og 7,9 prosent av Storheia og resten av Fosen Vindparkene.
Pressekontakt Geir Fuglseth i Fosen Vind og Statkraft sier selskapet har jevnlig kontakt med reineierne på Storheia.
– Vi søker å finne løsninger som kan bringe oss over terskelen for et menneskerettighetsbrudd, slik at de kan drive sin kultur og vi kan drive vindparken, sier Fuglseth.
Fosen Vind og Statkraft eier 52 prosent av Storheia og resten av Fosen Vindparkene.
Den tredje store eieren av vindparkene er Nordic Wind Power, som eies av et sveitsisk investeringsfond, og et sveitsisk kraftselskap, BKW.
Styreleder Inge Even Danielsen i Norske Reindriftsamers Landsforbund mener vindkraftverkene på Roan og Storheia må rives, og at naturen må tilbakeføres slik den var.
– Det standpunktet har vi hatt på vegne av de to reindriftsgruppene på Fosen, og frykten er at saken trekkes ut i ytterligere flere år. Saken er svært grundig utredet, og fagmiljøene er ikke i tvil. Vi har etterlyst en tidsplan, men får ikke svar, sier Danielsen.
Prekær situasjon
Bakgrunnen for konflikten er blitt godt kjent etter at en rekke aksjonister den siste uken har satt seg ned foran ulike regjeringsbygg:
- På Fosen sitter tre familier i nord og tre familier i sør, som er tildelt rett til å drive reindrift med til sammen 2100 dyr.
- Tross deres iherdige protester, åpnet det som var Norges største vindparker, på Roan i 2018 og Storheia i 2019, midt i deres beiteområder. Pris: Seks milliarder kroner.
- Konsesjon ble gitt av Olje- og energidepartementet før de endelige rettsprosessene var klare, først i 2013, så utvidet til større og høyere turbiner i 2016.
- I 2021 konkluderte Høyesterett med at konsesjonen var gitt på et ulovlig grunnlag, i strid med urfolks rett til kulturutøvelse, i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
- Høyesterett la til grunn «at hensynet til det grønne skiftet også kunne vært ivaretatt ved å velge andre – og for reindriften mindre inngripende – utbyggingsalternativer».
Aksjonistene protesterer mot at det er gått 500 dager siden dommen fra Høyesterett uten at noe er skjedd. For regjeringen er situasjonen blitt så prekær at olje- og energiminister Terje Aasland sto over en planlagt reise til Storbritannia.
– Kom svært overraskende
– Det er jo litt uvirkelig. Omfanget av konflikten er blitt veldig stort, sier Laugen i Aneo, som eies 50/50 av Trønderenergi og oppkjøpsfondet Hitecvision.
– Utenom Fosen, har vi eierandeler i åtte vindparker i Trøndelag. På seks av dem har vi avtaler med reineiere, de to siste ligger utenfor reinbeitedistriktene.
– Hva har dere gjort der det ikke er blitt konflikt?
– Vi har hatt samme fremgangsmåte hele veien. Vi har gått i dialog med grunneiere og samer, og fått til avtaler med alle. Det har ikke vært brukt ekspropriasjon noen andre steder. Så lenge vi opererer i deres områder, er vi avhengig av å ha dem på lag.
– Så hvorfor gikk det så galt i Roan og Storheia?
– Vi hadde god dialog med reineierne på Nord-Fosen, og hadde skriftlige avtaler før utbygging. Men så ble også den saken omfattet i Høyesterett, og den dommen kom svært overraskende på svært mange, sier Laugen.
– På rettssikkerheten løs
Styreleder Inge Even Danielsen i Norske Reindriftsamers Landsforbund er ikke enig i at reineierne på Nord-Fosen hadde inngått avtale om Roan.
– Nord-gruppen var villig til å godta resten av vindparkene på deres område, dersom Roan ikke ble bygget. Den ble for stor og ødeleggende for reindriften.
Danielsen er også uenig i Aneos fremstilling av frivillige avtaler om andre vindparker i Trøndelag.
– De første vindkraftverkene i reinbeiteområdene kom i 2006, siden er de blitt større og større. Vi forsto ikke hvilken innvirkning det ville få for oss og reindriften til å begynne med. Det er også bygget et vindkraftverk i vårt reinbeitedistrikt. Vi var imot det, men følte oss tvunget til å inngå en avtale med utbygger om kompensasjon med tanke på fremtidige generasjoner, da det ikke var lokal motstand i kommunen hvor det ble gitt kompensasjon.
– Vi skjønte senere at det var mer motvilje lokalt enn vi trodde, men de turte ikke si fra på grunn av bygdedyret. Vi kunne gått til retten, men vi så oss ikke råd til det. Tiltakshaverne sitter med så store ressurser at det går på rettssikkerheten løs. De har advokater med 4000–5000 kroner i timen. Det hadde ikke vi mulighet til, sier Danielsen.
– Økte kraftpriser
Kommer det til riving, blir konsekvensene svært store, både for vindkrafteierne, industri og husholdninger i Midt-Norge, sier Laugen.
– For oss betyr det svært store produksjons- og inntektstap, og for Midt-Norge blir det trasig. Da går vi fra å være et overskuddsområde på strøm, på full fart mot underskudd. Da kan vi vente oss økte kraftpriser. Også elektrifisering på sokkelen og forsyningssikkerheten i kystkommunen kan bli utsatt.
De to vindparkene står for 16–17 prosent av strømproduksjonen i Trøndelag, og dekker strømmen til et innbyggertall tilsvarende Trondheim by, ifølge Laugen.
I Trøndelag og resten av Midt-Norge lå prisene i fjor langt under ekstremprisene i sør, og endte i snitt på 42 øre per KWT. Det var likevel over 40 prosent mer enn snittet for de tre siste årene, og har gitt gode inntekter for kraftverk som ikke har solgt strømmen på lange kontrakter.
– Er i dialog
Det har hverken Statkraft eller Aneo, bekrefter Fuglseth og Laugen.
I Fosen Vinds fem vindparker, var produksjonen på 2,5 TWh i fjor, opplyser Fuglseth. Regnet på snittprisen i området i fjor, tilsier det inntekter på over en milliard kroner, men regnskapet for Fosen Vind ikke er klart. I 2021 var inntektene i Fosen Vind på nær 650 millioner kroner. For Roan er normalproduksjonen 0,9 TWh. Det tilsier inntekter på 380 millioner kroner regnet etter snittprisen i området i fjor.
Som kompensasjon for tapte inntekter i byggeperioden, fikk reineierne på Fosen til sammen 8,5 millioner kroner. Siden har de ikke fått en krone.
– Vi er i dialog for å finne ut hvordan vi kan kompensere reindriftseierne for den løpende perioden vi nå er inne i, sier Fuglseth i Fosen Vind.
Laugen sier de hele veien har hatt dialog med Nord-gruppen om mange forhold, deriblant kompensasjon.
– Vi forstår at reineierne opplever utfordringer som følge av vindparken, og er enig i at de har rett på kompensasjon for den ulempen, også etter at anleggstiden er ferdig. Det har vi bekreftet skriftlig. På grunn av rettssakene, sist i Høyesterett, har vi ikke lykkes med å oppnå enighet om kompensasjon ennå, sier Laugen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.