– Det var noe vi så veldig frem til.

Hans-Harald Fallet Habberstad står på gården hjemme på Jessheim og snakker om en molo han hadde håpet skulle komme som følge av vindkraftutbyggingen Nordlys vind i den værharde Buvika på Kvaløya. Der har han og kona Frøya Habberstad et småbruk de bruker som feriebolig. Den forespeilte moloen var noe av grunnen til at Habberstad i sin tid aksepterte en vindpark på sin utmarkseiendom. Så valgte utbyggeren i stedet å ta i land de gigantiske vindturbinene et annet sted. Det ble ingen molo i Buvika.

Hans-Harald Fallet Habberstad hjemme på gården på Algarheim ved Jessheim. Han og kona Frøya Habberstad eier et småbruk og feriested på Kvaløya, og er derfor grunneiere i en av to vindparker på Kvaløya.
Hans-Harald Fallet Habberstad hjemme på gården på Algarheim ved Jessheim. Han og kona Frøya Habberstad eier et småbruk og feriested på Kvaløya, og er derfor grunneiere i en av to vindparker på Kvaløya. (Foto: Fartein Rudjord)

– Det var godbiten. Så ble vi sittende med ulempene.

Krever 255,5 millioner kroner

Nå er Habberstad blant tre grunneiere som har gått til Nord-Troms tingrett med påstand om at grunneieravtalene er brutt og derfor var gyldig hevet fra deres side 18. oktober i fjor. De krever derfor kompensasjon for at utbyggingen har fortsatt etter den tid, og mener seg berettiget til 255,5 millioner kroner i erstatning.

– Erstatningen skal stå i samsvar med berikelsen en har hatt ved å bruke grunnen ulovlig, sier grunneiernes advokat Audun Bollerud.

Årsaken til at grunneierne mener de kan heve grunneieravtalen de selv har skrevet under på, var at utbyggeren ikke betalte det første kompensasjonsbeløpet til avtalt tid 60 dager etter byggestart høsten 2017. Et knapt år senere valgte grunneierne derfor å si opp avtalen. Etter deres skjønn har utbyggingen foregått ulovlig siden den tid. For å beregne erstatningskravet, har de tatt utgangspunkt i tall utbyggeren selv har kommet med, der utbygger har oppgitt at en stans i anlegget ville koste utbyggeren 700.000-800.000 kroner dagen.

Nordlys Vindpark bygges nå ut på Kvaløya i Tromsø kommune. Bildet er tatt i juli. Tre av grunneierne mener utbyggerne har brutt grunneieravtalen så grovt at den kan heves.
Nordlys Vindpark bygges nå ut på Kvaløya i Tromsø kommune. Bildet er tatt i juli. Tre av grunneierne mener utbyggerne har brutt grunneieravtalen så grovt at den kan heves. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

Til sammen eier de tre grunneierne bare rundt ti prosent av arealet vindparken er bygget på, men den sentrale adkomstveien for hele anlegget går over deres grunn, nok til at en teoretisk kunne stanset hele prosjektet. Foruten Habberstad, representerer advokat Bollerud grunneierne Berit Woll og Liv Laila Hansen, som ikke ønsker å uttale seg til DN om saken.

Artur Czarny, klatrer for Fairwind jobber med monteringen av vindmøllene.
Artur Czarny, klatrer for Fairwind jobber med monteringen av vindmøllene. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

Konflikten som har toppet seg rundt vindkraftverket er komplisert, og handler om langt mer enn en molo. I Bolleruds skriftlige sluttinnlegg til tingretten heter det blant annet at grunneieravtalen ikke var markedsmessig da den ble inngått.

– Grunneieravtalen gir urimelig lite økonomisk kompensasjon, sammenlignet med andre relevante grunneieravtaler, skriver Bollerud.

Det heter også at utbyggeren har tatt ut altfor mye masse til anleggsarbeidene fra saksøkernes eiendom.

Her er Habberstads småbruk og feriested på Kvaløya. På åsene i bakgrunnen reises ruvende vindturbiner.
Her er Habberstads småbruk og feriested på Kvaløya. På åsene i bakgrunnen reises ruvende vindturbiner. (Foto: Fartein Rudjord)

Avviser blankt

Prosjektselskapet Nordlys vind avviser blankt alle påstander. Prosjektrepresentant Stephan Klepsland sier for det første at den omtalte moloen aldri var en del av grunneieravtalen. Han mener uansett at det var til fordel for grunneierfellesskapet sett under ett at innskipningshavnen og adkomstveien ble flyttet. Det er rundt 40 grunneiere i hele området, og de øvrige er ikke med på søksmålet. At det første kompensasjonsbeløpet ikke ble betalt til avtalt tid, mener han lett kan forklares, og ikke gir grunnlag for å heve avtalen.

Utbygging av Nordlys Vindpark på Kvaløya i Tromsø kommune rett ved ferieparadiset Sommarøy. Her er vindmøllevingene på vei over fjellet til montering.
Utbygging av Nordlys Vindpark på Kvaløya i Tromsø kommune rett ved ferieparadiset Sommarøy. Her er vindmøllevingene på vei over fjellet til montering. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

– Det har en enkel forklaring. Eiendomsgrensene var ikke nøyaktig trukket opp, sier Klepsland.

Utbyggingsselskapet hadde selv i et brev til grunneierne sommeren 2018 foreslått å vente med kompensasjonsutbetalingen til eiendomsgrensene ble fastslått. Jordskifteretten kom først med de endelige grensene i slutten av 2018.

Når det gjelder påstanden om at grunneieravtalen ikke er markedsmessig, viser han til at grunneierne i denne utbyggingen får en fast engangsutbetaling, årlige faste vederlag per turbin, faste vederlag for produsert strøm og vederlag for veier. Grunneierne her tar ingen strømprisrisiko, slik grunneierne i mange andre vindparker gjør.

– Disse grunneierne tar ingen risiko, da ville det vært større oppside, sier han.

Når det gjelder rett til å ta ut masse til anleggsarbeidene, mener utbyggeren at dette er helt klart regulert i grunneieravtalen.

Ikke helt rolig

Klepsland mener uansett erstatningskravet er tatt ut av løse luften. Han mener utbyggers kostnad ved stans i byggearbeidene umulig kan være relevant erstatningsgrunnlag for grunneierne. Han tar likevel ikke søksmålet helt med ro.

Sommarøy i forgrunnen fotografert fra Hillesøytoppen. Vindmøllene kommer på fjellene i bakgrunnen.
Sommarøy i forgrunnen fotografert fra Hillesøytoppen. Vindmøllene kommer på fjellene i bakgrunnen. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

– Med ro tar vi det ikke, for det er ekstremt høye beløp, men vi mener vi har opptrådt i henhold til grunneieravtalen, sier Klepsland.

Advokat Christian Reusch representerer vindparken, og han vil ikke prosedere saken før den kommer til retten. Han viser i stedet til sitt skriftlige sluttinnlegg, der han blant annet forkaster moloargumentet.

– Saksøkte kan ikke se at endring av adkomst innebærer at avtalen er urimelig, heter det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.