Rødt vil stanse all utbygging av vindkraft og partileder Bjørnar Moxnes vil ta opp forslaget i trontaledebatten på Stortinget.

Det skremmer vannet av vindkraftbransjen, men også forbrukerne vil måtte betale, i form av en høyere strømpris dersom utbyggingen stanser opp, ifølge kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting. Han står bak en ny rapport som har beregnet effekten på strømprisen.

Mandag gikk høringsfristen for Nasjonal ramme for vindkraft ut, og aldri har så mange hatt synspunkter på en rammeplan fra Olje- og energidepartementet. Mens hensikten var å begrense områdene for vindkraft, har planen gitt økt motstand. Ifølge Olje- og energidepartementet er det kommet inn over 5000 høringssvar.

– Vindkraft skaper et veldig engasjement her til lands. Får vi en full stopp i utbyggingen av vindkraft, har vi beregnet at den nordiske strømprisen vil øke med to-tre euro per megawattimer, tilsvarende rundt fem prosent, dersom det ikke bygges tilsvarende andre steder, som offshore eller i Sverige, sier Rennesund.

Nær dobling på to år

Analytikeren tror det er mest sannsynlig at det ikke blir full stans i Norge, men at det ligger an til en utflating på 2020-tallet, etter en kraftig økning de neste to årene.

Ved utgangen av 2019 forventer Norges vassdrags- og energidirektorat at vindkraft vil produsere 10 TWh. Det vil øke til 15–16 TWh i 2021, tror Rennesund, basert på prosjekter som er igangsatt eller planlagt. Deretter venter han en vesentlig lavere utbyggingstakt. I 2030 anslår han at norske vindkraftverk vil produsere 22 TWh.

Hittil i år har den nordiske strømprisen variert mellom 9,79 og 68,65 euro per megawatt. Kraftige svingninger har vært normalen i mange år.

– Etter finanskrisen falt prisene i fem år sammenhengende, siden har vi økt gradvis igjen. Utviklingen vi ser fremover er stabil, litt over der vi ligger nå.

– Vi tror det bygges ut noe, men at det roer seg i Norge. Rundt oss, i Sverige og Danmark, venter vi fortsatt utbygging, sier Rennesund.

Svenskene har så langt bygd ut over tre ganger så mye vindkraft som Norge, og også danskene ligger et godt stykke foran.

Mer vindkraft i Norden vil isolert sett føre til lavere priser, men de neste årene kommer flere kabler til kontinentet og Storbritannia, som vil utligne prisfallet, ifølge Rennesund.

I Thema-analysen er det beregnet at kontinentet vil få betydelig høyere strømpriser enn i Norden i årene frem til 2030. Anslaget er på mellom 50 og 60 euro per megawattime, det vil si rundt 30 prosent høyere enn i Norden.

Tar en ny runde

I Norge er signalene fra kraftbransjen om videre utbygging delte, ifølge Rennesund.

Norge har blant de beste vindressursene i Europa, og det kraftige kostnadsfallet for turbiner kombinert med at flere ønsker å inngå langsiktige avtaler om kjøp av vindkraft, har gitt en kø av utlendinger som vil investere i vindkraft.

Nå tror Rennesund at det kan bli flere norske utbyggere.

– Mange norske har tenkt at vindkraft ville undergrave deres eget inntektsgrunnlag. Nå er signalene delte. Flere tar en ny runde nå, i troen på at de vil være best til å bygge ut i eget område uten for store konflikter.

Analytikeren tror kommunikasjon og tydelige politikere er avgjørende for å kunne lykkes uten veldig stor motstand.

– Vi ser store forskjeller på hvordan prosjektene har kommunisert med lokalmiljøet før utbygging. I Trysil som har unngått konflikter, ser vi at politikerne har stått støtt, mens i Frøya har lokalpolitikerne vært svært vinglete.

For sent å snu

Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Wattsight, mener det kommer mye mer vindkraft i Norge enn mange tror, de nærmeste par årene.

- Det kan man ikke snu, det er for sent. Etter det venter de fleste en betydelig stagnasjon her, men i Norden snakker man om 70 TWh vindkraft som skal inn før 2030, og nye 30 TWh de neste ti. Det er ganske dramatiske volumer, sier Lilleholt.

Han peker på at vi nå står midt oppe i det grønne skiftet, og viser til at tyskerne i løpet av fem år skal fase ut kjernekraft og halvere kull som strømkilde.

- Mange nye forhold vil spille inn på strømprisen. Nå er det CO2-prisingen, det du betaler for å kjøpe kvoter i EU, som står for halvparten av kraftprisen her til lands. Det nest viktigste er brenselprisen. Så har vi vær og vind, som fortsatt er viktig her. I Sør-Norge har en regntung høst gitt strømpriser som er ti euro under våre naboland, sier Lilleholt. I tillegg tror han det kommer en faktor som idag er umulig å beregne.

- Nå som noen er begynt å tjene penger på vind, og det er særlig utlendinger, kommer det nok et skatteregime som vil kunne endre vilkårene for vindkraft betydelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.