Flere grunneiere hevder de har fått ulovlig dårlige avtaler med utbyggerne av Nordlys vindpark på Kvaløya utenfor Tromsø. Grunneierne får ifølge sin advokat Audun Bollerud bare en tidel av gjengs markedspris for å leie ut utmarken til vindselskapet.

Lite informasjon om avtalen, varsel om ekspropriasjon og løfter om 80 millioner kroner til molo og vei var årsakene til at grunneierne skrev under avtalen, ifølge grunneier Hans Habberstad.

– Vi var skeptiske til prosjektet, men det lå et ekspropriasjonsvedtak i bakhånd. Etter flere purringer valgte vi å skrive under, siden vi skulle få molo, kai og vei opp på fjellet, sier grunneier Hans Habberstad.

– Ført bak lyset

Et tysk pensjonsfond og Siemens investerer tre milliarder kroner i Nordlys vindpark på Kvaløya utenfor Tromsø. Det blir en av Norges største vindparker, og utbyggingen er omstridt. Både reiseliv, lokalbefolkning og Tromsø kommune har protestert mot vindparken, som legges rett ved vakre friluftsområder på Kvaløya.

Tre grunneiere har saksøkt vindkraftselskapet for 255 millioner kroner for brutte avtaler og ulovlig lav kompensasjon. I rettssaken torsdag mente grunneierne at de fikk lite informasjon om avtalen med selskapet, og at det var grunnen til at de underskrev en kontrakt de i ettertid mener er ulovlig dårlig.

– Vi har blitt ført litt bak lyset. Det ble ikke innkalt til grunneiermøte. Vi fikk ingen gjennomgåelse av avtalen. Vi visste ikke om prisen vi fikk var realistisk, sa Habberstad i retten.

Vindselskapets advokat Christian Reusch spurte om ikke grunneierne hadde lest kontrakten de underskrev.

– Når du er vanlig gårdbruker og leser en slik avtale, avsnitt etter avsnitt, så klarer du ikke å sette deg inn i alt. Nå i ettertid ville jeg vært mye mer kritisk. Vi fikk varsel om ekspropriasjon og tenkte at det var bedre å inngå en frivillig avtale, svarte Habberstad

– Utbyggerne flirte

Prosjektleder Stephan Klepsland i Nordlys vindpark avviser at det finnes en gjengs markedspris, og mener grunneierne får godt betalt for å leie ut fjellet til vindkraftanlegg.

– Jeg har vært med på flere vindkraftutbygginger, og sett avtaler som både gir høyere og lavere vederlag enn det grunneierne her får. I dette prosjektet tar ikke grunneierne noen risiko: Det er et dyrt prosjekt med høye kostnader. Alt det må tas med, sier Klepsland.

Etter at de tre grunneierne hevet kontrakten innkalte utbyggeren til grunneiermøte i desember 2018. Der møtte de Klepsland, som skal ha flirt vekk grunneiernes klager på dårlige kontrakter.

– Det ble et rart møte. De sa med et flir at vi hadde dårlige kontrakter. Utbyggerne flirte og sa det var vårt eget problem at vi hadde skrevet under dårlige avtaler. Vi fikk inntrykk av at utbygger mente vi var litt dumme som hadde skrevet under på så dårlige avtaler, sa Habberstad i retten.

Kjenner seg ikke igjen

Avtalen ble forhandlet frem av grunneiernes egen advokat. Klepsland sier i en pause at Habberstads påstand ikke er riktig.

– Han mener nok det var meg som flirte, sier Klepsland.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i hans beskrivelse i det hele tatt. Vi hadde en god tone med de aller fleste grunneierne på møtet, sier Klepsland.

Etter at de to tyske selskapene høsten 2017 kjøpte opp vindprosjektet, droppet utbyggerne planene å bygge vei og molo i Buvika på Kvaløya for å frakte vindmøllene opp på fjellet. Det sparte miljøet for inngrep og utbyggerne for minst 80 millioner kroner i byggekostnader.

Flere grunneiere i Buvika angret da på at de to år tidligere hadde underskrevet avtale om å leie ut eiendommene til vindkraftverket. Uten molo, havn og vei opp på fjellet sitter bygdefolket i Buvika bare igjen med ulempene fra vindkraftverket, sa grunneier Bård Bentzen i retten.

– Vi føler oss litt maktesløse, sa Bentzen.

– Forholder oss til skriftlige avtaler

På tilhørerbenken satt flere grunneiere, som i pausene ga sin støtte til Habberstad og Bentzen.

– Alle grunneiere vet at avtalen er elendig. Men det koster mye å bruke advokat. Utbygger har stort sett tatt seg til rette, og nå ser vi konsekvensene av det. Vi må se i øynene at vi er ført bak lyset. Vi har vært noen amatører, og det tar vi selvkritikk på, sier grunneier Einar Storslett, som tidligere var ordfører i Kåfjord kommune i Troms.

Klepsland avviser at utbyggerne har tatt seg til rette eller lurt grunneierne, og at dagens utbyggere ikke kan ta ansvar for eventuelle muntlige avtaler tidligere i prosessen.

– Alt som skjedde før høsten 2017 kan jeg ikke uttale meg om. Vi var ikke en del av planene om molo, havn og vei. Vi forholder oss til skriftlige avtaler, og kan ikke se det er skriftlig belegg for å hevde at vi har ført noen bak lyset, sier Klepsland.

Rettssaken avsluttes fredag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.