Egersund vindkraftanlegg med 33 store vindturbiner var et av landets største vindkraftanlegg da det kom i drift i fjor. De fysiske inngrepene i det kuperte terrenget har vakt såpass oppsikt lokalt at Rogaland fylkeskommune har ettergått fotavtrykket. Det faktiske terrenginngrepet utgjør ifølge fylket 450.000 kvadratmeter, tre ganger så mye som utbyggeren kommuniserte i sine detaljplaner. Arealet tilsvarer fem prosent av arealet innenfor vindkraftanleggets yttergrenser.
– Det er målt ut fra flybilder tatt etter byggefasen. Det er mulig å se fysiske terrenginngrep klart ved å zoome inn på det aktuelle området på flybilder som er offentlig tilgjengelig på norgeibilder.no. Ut fra disse er det også mulig å se flere inngrep i bekker og vann, og som det ikke ble søkt om tillatelse til, skriver rådgiver Steinar Eldøy i regionalplanavdelingen.
Fylkeskommunen har gjort kartleggingen som en del av sitt høringssvar til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og forslaget til nasjonal ramme for nye vindkraftutbygginger. Fylkeskommunen tar til orde for strammere kontroll med utbyggingene.
Forsvarer inngrepet
Det er utbyggingsselskapet Norsk Vind Energi som har bygget og driver Egersund-anlegget og flere andre vindparker på Sørvestlandet. Selskapet har solgt selve kraftproduksjonen og anleggene utenlands med stor profitt, og dro i fjor inn 317 millioner kroner i årsoverskudd.
Daglig leder Per Ove Skorpen i Norsk Vind Energi til DN vil ikke kommentere fylkeskommunens arealberegninger. Han påpeker likevel at arealbruken selskapet har oppgitt i sine planer er nettotall, det vil si bare selve vei- og oppstillingsarealet som trengs for å gjennomføre transporter og arbeidsoperasjoner.
– Det vil være skjæringer og fyllinger som gjør at effektiv bredde som berøres naturlig nok er større enn den bredden toppen av veien eller oppstillingsplassen utgjør, skriver Skorpen.
Utbygger har i tillegg planert terreng langs inngrepene for å reetablere vegetasjon. Skorpen mener en del av disse områdene i dag fremstår som brune på flyfoto. Han mener disse vil gro igjen og fremstå som en del av det opprinnelige terrenget.
– Det blir derfor ikke riktig å definere berørt areal som fotavtrykket til prosjektet, sier Skorpen.
For øvrig medgir han at utbyggeren ikke søkte om alle nødvendige tillatelser fra fylkeskommune og fylkesmann knyttet til utfylling i vassdrag og etablering av steinknuseverk.
– Dette er beklagelig og noe vi har økt fokus på i våre pågående prosjekter, skriver Skorpen.
Lite demokratisk
Høyre-leder Elin Schanche i Rogaland har begynt å bruke Egersund-eksempelet til skrekk og advarsel. Hun mener utbyggerne langt på vei tar seg til rette og at konsesjonsmyndigheten NVE fører for dårlig tilsyn med prosjektene. Over 20 konsesjoner er gitt i fylket.
– Rogaland ligger godt til rette for vindkraft, men når det blir så ekstreme inngrep, er det på tide å roe ned, sier Schanche, som også mener NVE må ta mer hensyn til lokaldemokratiet og den vedtatte fylkesdelplanen for vindkraft.
– Det er behov for mer demokratisk kontroll, sier hun.
Styreleder Per Hanasand i Den Norske Turistforening har selv vært på befaring i Egersund-anlegget flere ganger.
– Vi er nesten mer opptatt av det som skjer på bakken enn av selve vindturbinen. Veier, fyllinger og skjæringer er irreversible inngrep i naturen. Etter hvert som turbinene blir større og større, må veiene bli rettere og rettere, og skjæringene ser ut til å bli større, sier Hanasand.
Han mener det er bekymringsfullt i seg selv at en ikke klarer å bli enig om hvor store arealer som reelt berøres. Turistforeningen ber om mer detaljerte konsesjonsvilkår for vindkraftverk, bedre informasjon til omverdenen og tettere oppfølging fra myndighetene.
Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet mener en ikke kan trekke fra områder som beplantes når en snakker om utbyggingenes fotavtrykk. Hun mener slike avbøtende tiltak i liten grad tilbakefører den opprinnelige naturen, og klager over myndighetenes kontroll.
– Utbyggerne har fritt spillerom fordi NVE ikke utfører den kontrollen NVE burde gjort, fordi NVE aksepterer dårlige, lite detaljerte og i noen tilfelle uferdige planer, sier Esmark.
Forsvarer tilsynet
Direktør Rune Flatby i konsesjonsavdelingen i NVE vil ikke kommentere arealbruken i Egersund direkte, men han påpeker at store deler av områdene som berøres i anleggsperioden, blir plantet igjen.
– Disse områdene blir senere satt i stand og tilbakeført, og regnes derfor ikke med i arealregnskapet for det ferdige anlegget, skriver Flatby.
Han mener NVE følger vindkraftutbyggingene tett. Ifølge Flatby har NVE i Egersund gjennomført befaring før plangodkjenning, møte med kommunen, syv tilsyn i anleggsfasen og i senere tid tilsyn i driftsfasen. NVE er spesielt opptatt av rask reetablering av vegetasjon. Flatby medgir likevel at utbyggerne har en del frihet.
– I Norge har vi valgt å ha en fleksibilitet i konsesjonene. Der planområdet og maksimal effekt er fastsatt, åpnes det for justering av utforming av vindkraftparkene for å sikre at ny teknologi kan utnyttes ved realisering. En typisk endring er at vindturbinene blir noe større. Til gjengjeld blir det da færre turbiner, som ofte fører til reduserte fysiske arealinngrep.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
