Odd Roger Enoksen hadde problemer med å skjule sin stolthet da han fredag presenterte regjeringens løsning for hjemfallsretten.

I juni avgjorde EFTA-domstolen at Norges hjemfallsregler var i strid med EØS-avtalen. Hjemfallet betyr at eierskapet til alle vannkraftverk går til Staten når konsesjonsperioden er over.

- Da ESA anla sak mot Norge tror jeg ikke de så for seg mer statlig eierskap, sa en smilende Enoksen da han presenterte en provisorisk anordning som fra i dag av totalt endrer eierskapet på alle vannkraftverk bygget etter 1909.

Da regjeringen tapte saken i EFTA-domstolen så Enoksen mørkt på situasjonen. Men nå mener olje- og energiministeren at hans embedsmenn har funnet en løsning som sikrer offentlig eide vannkraftverk og som ikke er i strid med EØS-avtalen.

- Vi tapte rettssaken, men vi vant saken, sa Enoksen. Han fortalte at det var premisser i dommen som åpnet nye muligheter for regjeringen og takket regjeringsadvokaten og embedsmennene i departementet for å å funnet kreative løsninger på problemet.

Den nye modellen som gjelder fra i dag innebærer følgende:

Konsolideringsmodellen
1) Bare offentlige kraftselskaper får nye vannkraftkonsesjoner
2) Private kan eie inntil 1/3 av offentlig eide vannkraftverk
3) Foregrepet hjemfall faller bort - private får ikke lenger fornyet sine konsesjoner

Disse tre endringene fører til at det bare er spørsmål om tid før alle vannkraftverk eies av Staten, kommuner og fylkeskommuner. Eneste unntaket er vannkraftverk bygget før 1909 da hjemfallsloven kom, disse er unntatt dagens endringer. Dette utgjør i dag seks prosent av kraftverkene.

Fryktet spekulasjon
Endringene gjelder fra i dag gjennom at regjeringen har brukt en såkalt provisorisk anordning, et sjeldent brukt verktøy. Dette skal ifølge Enoksen sikre stabilitet og hindre spekulasjon gjennom for eksempel kjøp og salg av kraftverk før en endelig lov er behandlet og har gått igjennom Stortinget.

Arbeidet med den provisoriske anordningen har gått i rekordfart og Enoksen innrømmer at anordningen kan få uante konsekvenser.

- Jeg innrømmer at vi ikke har sett alle konsekvenser. Vi vil derfor ta imot innspill fra alle parter, sa Enoksen og la til at for de store private kraftaktørene som Hydro og Elkem, vil dagens endring ha sotre konsekvenser.

Starter om 15 år
- Det første hjemfallet vil skje i 2022, så vi har god tid til å se på løsninger, sa Enoksen. Etter 2022 vil derimot hjemfallet skyte fart. Allerede i 2030 vil kraftproduksjon på 4-5 Twh falle tilbake til Staten og etter 2050 vil alle vannkraftverk være på det offentliges hender.

Ifølge Enoksen har ikke ESA innvendinger mot de nye reglene.

- Vi har hatt to møter med ESA og har ikke fått kraftige innvendinger mot denne anordningen, sa Enoksen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.