Mens brede borgerlige partier Europa rundt har kommet seg forbausende godt gjennom det siste kriseåret, sliter norske Høyre i skyggen av en populistisk konkurrent. I vår har partiet ligget ganske stabilt rundt 13 prosent oppslutning. Partiet kan gå mot sitt dårligste valg noensinne.
Er Høyre dømt til å ende opp som Venstre, etter at Ap ble dominerende på venstresiden? Hva kan gjøre for å gjenreise seg selv?
SV-politikeren Trygve Bull mente Høyre var like uutryddelig som arvesynden. Tok han feil?
Dagens Næringsliv kjører sommerdebatt om fremtiden for Norges nest eldste parti.Delta i meningsutvekslingen på nettet i DN Forum, eller send ditt innlegg til debatten i Dagens Næringsliv, debatt@dn.no.
Debatten til nå
Kom hjem til Frogner, skriver DNs kommentator Kjetil Wiedswang. Skal partiet reise seg er krangel om partileder og borgerlige samarbeidsforhold blindspor, dagens fall i oppslutning følger bare en langvarig trend. Partiet har Napoleonskompleks, det oppfører seg som om det er det naturlige regjeringsalternativ, noe som fungerer dårlig med 13.5 prosent oppslutning. Partiet bør i stedet søke tilbake til sine kjernevelgere, den urbane, liberale middelklassen – som ikke lenger bare bor på Frogner, men landet rundt. Det er ikke noe galt i å være Chablis-partiet i norsk politikk, mener han.
Torbjørn + Hansen = Svarteper skriver investor Christen Sveaas, som mener Høyre bør slutte å snakke om spillet om regjeringsmakt, taburetter og posisjoner, og heller presentere Høyres næringspolitikk. Hvorfor skal jeg stemme Høyre? spør han.
Sveaas har dårlig hukommelse, svarer stortingsrepresentant Per-Kristian Foss i innlegget Sveaas og Høyre. I regjering la Høyre frem forslag om betydelig reduksjon i formuesskatten, men så kom de rødgrønne til makten og økte skatten for bedrifts- og aksjeeiere, skriver Foss.
Hukommelsessvikt?, jo det er mulig det, repliserer Christian Sveaas, og forteller at han har glemt alle forslagene Høyre kom med i regjering, ettersom vi i dag både har utbytteskatten Høyre innførte og formueskatten partiet ikke klarte å fjerne. Men hvorfor skal jeg stemme på partiet i dag? spør han igjen.
Høyres vei tilbake – altså oppover – går gjennom å bli et ledende og premissgivende politisk verksted, skriver advokat og tidligere lokalpolitiker for Høyre, Gustav Heiberg Simonsen. Høyre må vinne tilbake de urbane og velutdannede, og prioritere på felt som utvikling av en moderne velferdsstat, utdanning, kultur, EU-medlemskap og miljøansvarlig næringspolitikk, skriver han
Bondevik II regjeringen fikk gjennomført rundt 24 milliarder kroner i skatteletter. Derfor Høyre, skriver Per-Kristian Foss. For å stimulere til videre verdiskapning vil Høyre ha en sterkere prioritering av utdannelse og forskning, samt mer penger til vei og bane, skriver han.
Høyre vinner ikke frem uten at Frp går tilbake. Gir regjeringsinvitten Frp legitimitet og fremgang på Høyres bekostning, spør professor Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo. Han mener Høyre er blitt et lite og litt pregløst mellomparti.
Vi som tilhører det blå Høyre vet at de mest sentrale delene av Høyres program bare kan gjennomføres sammen med Fremskrittspartiet, skriver Jan Arild Snoen i Minerva. Hva er det egentlig Høyre kan få til sammen med Kristelig Folkeparti, spør han.
Høyre ønsker regjeringsmakt, skriver Høyres Torbjørn Hansen. Han besvarer Christen Sveeas’ spørsmål om hvorfor stemme Høyre med at Høyre er partiet som ved høstens valg vil sørge for at nytt politisk flertall omsettes i ny politisk kurs og en ny regjering.
Høyre henfaller til Frps endimensjonale, politiske spektrum, skriver masterstudent Erling A. Christiansen. Han mener Per Kristian Foss’ beskrivelse av Høyre som liberal-konservativt er med på å plassere partiet i en intetsigende posisjon mellom Venstre og Frp.
Høyre må omfavne det private initiativ og motarbeide økende statlig eierskap, skriver Gustav Heiberg Simonsen. Til gjengjeld må næringslivet vise vilje og evne til å bli og satse i Norge.
Er det god Høyre-politikk å erstatte lokaldemokrati med byråkrater?, spør professor Stein Østre. Han mener Høyre betrakter privat næringsliv som et mål i seg selv, og ikke som et virkemiddel for å skape et godt samfunn.
Torbjørn Røe Isaksen beklager at partiet var for feigt i Bondevik II-regjeringen og mener Høyre må finne seg en plass for «for dem som legger inn en time ekstra».
En ansvarlig økonomisk politikk og et fornuftig skattetrykk er viktige saker, men vi har krav på mer!, skriver samfunnsøkonom Wilhelm Mohn. Han mener det moderate, verdikonservative tankesettet er mer aktuelt enn på lenge.
En allianse med FrP vil ikke tydeliggjøre Høyre, men vil tvinge partiet til å gå på akkord med egen identitet, skriver Rudolph Brynn og Petter Bjørkum i Oslo Høyres ideologigruppe. De hevder Høyre trenger politisk tydeliggjøring, styrke og mot til å stå for det de allerede tror på.
Liberalistiske eller populistiske eksperimenter vil hverken tjene landet eller Høyres fremtid, skriver Kaj-Martin Georgsen, tidligere politisk rådgiver i Høyre. Han mener det Norge trenger aller minst nå, er petroleumspopulisme.
Det er en feilslutning at Høyre var for utydelige og varsomme i Bondevik-regjeringen , mener Brit Lien. Erna Solberg viste tydelig hva Høyre sto for, og den politikken ville folk ikke ha.
Høyre lider av politisk afasi, mener Sofie Oraug-Rygh og Petter T. Stocke-Nicolaisen. Partiet vet hva det vil, men får ikke sagt det.
Når alternativet til Høyres påståtte «litt» faktisk i en del spørsmål blir Fremskrittspartiets «ikke mene noe», burde svaret gi seg selv ved valgurnen, mener Gunnar Falck-Ytter.
Alt som smaker som en «Bondevik III» under dagens Høyre-ledelse vil være en langt dårligere løsning enn «Jens i mindretall» fra og med valget 2009, skriver skipsreder Morits Skaugen. Han mener Siv Jensen må få begge hendene på rattet for å få et systemskifte.
Utfordringen er å få tydelig frem at Høyre ikke er en lightversjon av Fremskrittspartiet, skriver professor og tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman. Han mener Høyres problem ligger i tydeligheten i forhold til Frp.
Det er bare ett parti i Norge med fremtidsfokus, sosial ansvar og som vil gi innbyggerne mer frihet , skriver Høyre-leder Erna Solberg i artikkelen ”Hva Høyre vil”, som er hennes bidrag i DNs Høyre-debatt.
Høyre er antagelig vårt anstendigste og ærligste parti, skriver filosof Henrik Syse. Han mener partiet har lyktes dårlig med å få frem mangfoldet i partiet og at det med mer frimodighet må tale om menneskeverdet.
Frp oppleves som et brudd med de verdier som tradisjonelt har stått sterkt i Høyre, skriver Christine B. Meyer, Høyre-byråd i Bergen, som har brukt sommeren på en uakademisk miniundersøkelse.
Man vinner sjelden valg på bare å kritisere motstanderen, skriver Civita-leder Kristin Clemet. Hun peker på ni saker Høyre kunne bruke for å vise velgerne at partiet vil noe annet enn den politiske venstresiden.
Etter å ha lest hva lederne i Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom vil, fikk jeg nesten lyst til å være ung igjen, skriver Christen Sveaas. Han mener Høyre fremstår for kjedelig, og at Erna Solberg må lytte til ungdommen. Han annonserer også at han sender Høyre en sjekk på 1.00.000 for å markedsføre partiet klarere.
Fremskrittspartiet er preget av den samme systemkonservatisme som Arbeiderpartiet, skriver Nikolay Astrup , nestleder i Oslo Høyre og stortingskandidat. Han mener Frp i likhet med Ap tror en sterk stat kan løse alle problemer og at de ikke vil modernisere offentlig sektor.
Høyres misere består av et maktpolitisk og et ideologtisk feilgrep som er gjensidig forsterkende, skriver Janne Haaland Matlary. Hun mener Høyre er uklar på sin konservatisme. Det er blitt en markedsliberalisme som til forveksling ligner på Frps uhemmende frihetstale i Høyre, og det gjør det umulig å se forskjellen på konservatisme og populisme.
Norge skiller seg fra Europa ved at vi i hele etterkrigstiden har holdt middelklassen inntektsmessig tilbake. Å ta tak i denne klasseurettferdigheten er Høyres vei til størrelse og makt, skriver Bård Standal i Frogner Høyre.
Borgerlige partier er i fremgang i Europa, og det er partier som ligner på norske Høyre som øker oppslutningen. Norge er blitt et europeisk annerledesland, skriver administrerende direktør i Abelia, Paul Chaffey.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.