Klimaplan varsler kraftig økning av CO2-avgiften til 2000 kroner

Statsminister Erna Solberg (H) sier Norge skal kutte klimautslippene, ikke utviklingen fram mot 2030.

– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, og få grønn og bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Økonomisk vekst og verdiskapning er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene, det er faktisk en forutsetning, sa statsministeren på en pressekonferanse fredag om den nye klimaplanen.

Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte utslippene fram mot 2030.

– I dag legger vi fram en klimaplan som viser hvordan regjeringen vil nå de norske klimamålene for 2030. Dette er den første klimameldingen hvor vi legger fram konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har, sa Solberg.

Varsler historisk taktskifte

– Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding fredag.

Den nye klimaplanen dekker perioden fra 2021 til 2030.

Hovedvekten ligger på tiltak innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor, men regjeringen varsler også grep som skal gi utslippskutt innenfor industri og olje- og gassvirksomhet. I tillegg tar planen for seg skogbruk og arealbruk.

– For første gang legger en regjering frem en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslippene, sier Rotevatn.

Øker CO2-avgiften

Et hovedgrep er skjerping av CO2-avgiften.

Den skal gradvis trappes opp til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag. Økningen skal gjøre det dyrere å slippe ut CO2 – og mer lønnsomt å kutte utslippene.

regjeringen legger dessuten inn et premiss om at samlet skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.

Anniken Hauglie, tidligere Høyre-statsråd, nå leder av interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, mener dette blir dyrt.

– 2000 kroner per tonn er en betydelig kostnadsøkning. Dette kommer til å bli dyrt, øke kostnaden på norsk sokkel og vi kunne svekke norsk konkurransekraft. Men selv om det er en kjent avgift som bransjen er for, er den samtidig også særnorsk, derfor er det viktig attotaliteten i reguleringer, skatter, avgifter og støtteordninger ikke blir forverret, men at vi har stabile rammevilkår, sier Hauglie.

Hun sier petroleumsnæringen i Norge er blant de næringer som betaler den høyeste samlede CO2-pris globalt gjennom CO2-avgift og kvotepris. Hun mener vi må unngå at norsk sokkel blir utkonkurrert med særnorske høye avgifter, og at investeringene flyttes andre steder.

– Målet med økt CO2-pris må være å nå klimamålene, samtidig som vi sikrer lønnsom petroleumsproduksjon fra norsk sokkel. I den sammenheng vil det også være behov for å tilpasse virkemiddelapparatet for å utløse nødvendige lavutslippstiltak, som videreføring av NOx-fondet, og styrking av relevante programmer i Forskningsrådet og Enova, sier hun.

Hauglie mener det er viktig at de økte inntektene for staten øremerkes tiltak som bidrar til raskere å redusere utslippene av klimagasser i de sektorene som får økte avgifter.

– Nå skal vi sette oss ned sammen med selskapene for å regne på konsekvensene for selskapene, og se på totaliteten i meldingen, sier Hauglie.

Vil ha ned transportutslippene

Innenfor ikke-kvotepliktig sektor er målet at utslippene av klimagasser skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.

Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri og olje- og gassvirksomhet. Til sammen er det snakk om rundt halvparten av Norges samlede utslipp.

Det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan.

Det blir strengere klimakrav i offentlige innkjøp:

* fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler.

* fra 2025 blir det tilsvarende for bybusser.

Det skal i tillegg stilles krav om lav- eller nullutslipp i nye fergeanbud fra 2023 og noe senere for hurtigbåter og servicefartøy i havbruket.

Skjermer jordbruket

I jordbruket kommer det derimot ingen nye krav om kutt i klimaplanen. I stedet bygger planen videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene.

Klimaavtalen for jordbruket ble inngått i juni 2019. I avtalen forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030.

Dette målet gjelder fortsatt i klimaplanen som nå er lagt frem.

– I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).