Onsdag denne uken fikk Brian T. Moynihan en telefon fra investorlegenden Warren Buffett. Det var bare gått to uker siden Monyihan for andre gang denne sommeren hadde forsikret markedet om at banken han er sjef for ikke trengte å hente inn mer kapital.

Likevel valgte han å takke ja på tilbudet som Buffett kom med. Dermed endte Buffett opp med 50.000 preferanseaksjer i den hardt prøvede storbanken Bank of America.

- Handelen ble gjort unna på en time, men den er basert på mer enn 50 års erf#229, sier Whitney Tilson i T2 Partners til Financial Times.

Kostbar redningsaksjon
Dealen med Buffett gir Bank of America fem milliarder dollar og annerkjennelse fra en av verdens mest respekterte investorer. Men det koster å gjøre forretninger med vår tids kanskje aller mest vellykkede kapitalist.

For de 50.000 preferanseaksjene må Bank of America betale et garantert utbytte som er ti ganger høyere enn vanlige aksjonærer får for sine aksjer. Og Buffett har samtidig sikret seg opsjoner som gjør at han tjener penger dersom bankens aksjekurs stiger.

- Det er Warren Buffet, det er slik det fungerer. Dette er prisen Bank of America må betale for å få lov til å ha Warren Buffett på årets julekort, sier Robert Chapman, grunnlegger av hedgefondet Chapman Capital LLC til Bloomberg News.

Mye cash
Ved utgangen av juni hadde Buffetts holdingsselskap, det børsnoterte Berkshire Hathaway, 47,9 milliarder dollar i kontanter. Investorlegenden, som gjerne omtales som "Orakelet fra Omaha" etter en 50 år år lang suksesshistorie som storeier og sjef for Berkshire, har muligheten til å gjøre handler som få andre kan gjennomføre.

- Han er kjent for å kunne ta raske avgjørelser. De fleste andre selskaper som kan bidra med kapital har mange lag med ledelse og komiteer som de må gå gjennom først, sier forfatter Lawrence Cunningham, som har skrevet en bok sammen med Buffett, til Financial Times.

Grunnen er enkel. Aksjonærene stoler på den snart 82 år gamle sjefen. Og til nå har de hatt liten grunn til å gjøre noe annet.

Mellom 1965 og 2010 har han økt de bokførte verdiene av Berkshire Hathaways eiendeler med mer enn 20 prosent per år i gjennomsnitt. Investorer som var med fra starten av vil ha tjent 78 ganger mer enn en investor som har investert i de 500 selskapene i den brede S&P 500-indeksen i USA.

Liker ikke bank-aksjer
Buffett har egentlig aldri vært spesielt begeistret over å investere i banker. Som såkalt verdibasert investor har han alltid mislikt ge#229en som bankvirksomhet ofte innebærer.

Likevel har han også tidligerer utnyttet situasjoner som ligner Bank of America-handelen.

Tilbake i 1987 bidro han med 700 millioner dollar i investeringsbanken Salomon, som på den tiden kjempet for å hindre et fiendtlig oppkjøp. I 1990 kjøpte han ti prosent av banken Wells Fargo for mindre enn 300 millioner dollar i et marked som ifølge Buffett var kaotisk.

I 1998 ga han ledelsen i det vaklende hedgefondet Long Term Capital Management én time på å akseptere et tilbud om en investering. Ledelsen avslo imidlertid tilbudet. Den gangen kunne nemlig både forsikringsgiganten AIG og investeringsbanken Goldman Sachs tilby lignende redningsaksjoner.

Sier fra seg oppsiden
Ti år senere, i 2008, var det imidlertid AIG og Goldman Sachs som selv trengte hjelp.

Buffett endte opp med å investere fem milliarder dollar i Goldman Sachs, uken etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende og forårsaket starten på det vi i dag kjenner som finanskrisen.

I mange av tilfellene har Buffett kjøpt preferanseaksjer. Dermed sier han fra seg oppsiden i aksjekursen som orinære aksjonærer har, mot en sikker årlig avkastning. I tillegg kombinerer han gjerne investeringer med opsjoner som kan innløses dersom aksjekursen stiger.

Desperate banksjefer har derfor erfart at det koster å få Buffett med på laget. Ifølge Buffett selv betalte Goldman Sachs ham 15 dollar i sekundet i løpet av perioden på ett og et halvt år som samarbeidet varte.

- Tegn på svakhet
Bank of America-aksjen har riktignok steget over ti prosent på børsen siden Buffett gjennomførte oppkkjøpet torsdag. Forfatter Jeff Matthews, som har skrevet bøker om Buffett, mener likevel at det ikke var så lurt av Moynihan å takke ja til handelen. Investorens inntog kan kanskje øke tiltroen til banken, men tiltroen hadde vært enda større dersom Buffett hadde investert i selskapet på lik linje med alle andre aksjonærerer, mener Matthews.

Ifølge forfatteren kan Buffetts investering komme til å koste mer enn den smaker for Bank of America.

- Det er et tegn på svakhet, sier Matthews til Bloomberg News.

- For Moynihan sa jo ikke "vet du hva, Warren? Jeg setter virkelig pris på at du ringer meg, og du er en bra mann, og jeg ønsker å ha deg med som aksjonær. Som alle andre er du er mer enn velkommen til å kjøpe vanlige aksjer hos oss".

Les også: Buffett gjør gigantkjøp i Bank of America (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.