Stein Mehren er i år nominert for sjette gang og er prisens nominasjonsveteran. Ingen norsk lyriker har fått prisen, og mange vil mene at det er på høy tid at så skjer.
Nordisk Råds litteraturpris er den gjeveste en forfatter kan få i Norden. Prispengene er på 350.000 danske kroner.
Mehren
– Jeg synes Stein Mehren burde få prisen. Han har vært aktiv fra 1960-tallet, og det er ingen som helst tvil om at han er en stor poet, også i nordisk sammenheng, sier professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Otto Hageberg, til NTB.
Også professorkollega Per Thomas Andersen er enig med Hageberg.
– Jeg synes det ville vært svært hyggelig hvis Stein Mehren nå nådde opp. Hans siste diktsamling «Imperiet lukker seg» er en veldig fin diktsamling, så det ville være en meget vel fortjent pris, sier Andersen.
Også litteraturkritiker i NRK, Tom Egil Hverven, er enig i at Mehren er en veldig god kandidat. Han holder ham for en av etterkrigstidas største norske lyrikere.
– Jeg holder ham for å være den sterkeste kandidaten blant lyrikerne, sier Hverven.
Når det gjelder den andre norske kandidaten Karl Ove Knausgård, som fikk P2 lytternes romanpris for 2004 sist lørdag, er meningene mer delte.
Hverven er stor fan av Knausgård og synes hans siste roman «En tid for alt» (nummer to i forfatterskapet) er en av de sterkeste han har lest.
– Jeg synes han absolutt er en glimrende kandidat til prisen. Han skriver god litteratur, men den siste boka roper på en oppfølger, som forfatteren har sagt skal komme, sier Hverven.
«En tid for alt» er først og fremst en beretning om englenes tid, fra verdens skapelse og fram til 1600-tallet, da englene mer og mer forsvant ut av menneskehetens historie.
– Ingen nyere norsk roman går sterkere inn i selve bibelhistorien. Knausgård er på sitt beste når han bruker romanformen til å stille fundamentale, kritiske spørsmål ved det verdensbildet vestens mennesker holder seg med etter 1600-tallet. Han framstiller selve kollisjonen mellom vitenskap og religion, framholder Hverven.
Han har hørt at de to finske kvinnelige romanforfatterne også er sterke kandidater til prisen. Rakel Liehu har skrevet romanen «Helene» om den kjente malerinnen Helene Schjerfbeck og Monika Fagerholm «Den amerikanske flickan», en thriller om hva vi egentlig kan vite om hverandre.
Finland fikk prisen i fjor med Kari Hotakainens roman «På hjemmefronten». Men det har skjedd før at et land har vunnet to år på rad. I 2001 fikk Jan Kjærstad prisen for «Oppdageren» og året etter Lars Saabye Christensen for «Halvbroren».
– Det er klart at Knausgård er en ung forfatter som bare har to bøker bak seg, men Nordisk Råds litteraturpris har vært gitt til nykommere før. Kjartan Fløgstad fikk den for sin tidlige roman «Dalen Portland» i 1978.
Kirsten Hammann
Leder i Norsk kritikerlag, Trond Haugen, har lest de fleste av de nordiske kandidatbøkene, bortsett fra de finske.
– Alle er veldig gode nominasjoner. Hvis jeg måtte plukke ut et par favoritter tror jeg det ville bli den danske Kirsten Hammanns «Fra smørhullet». Det er en livsstilssatire fra vår tids Norden og islandske Einar Kárasons roman «Stormur» om en sjarmerende sjarlatan som ender i rollen som forfatter av en roman han ikke har skrevet, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.