«Gnothi seauton» - «Erkjenn deg selv» var innskriften over portalen til Apollons tempel i Delfi. I den digitale tidsalder synes dette å være byttet ut med YouTubes slagord «Broadcast yourself». Fra selvrefleksjon til selvdistribusjon. Med muligheten for å kringkaste seg selv via sosiale medier kommer debatten om hvilket «jeg» man kan eller skal kringkaste.
Som kollega, søster, kjæreste eller venn, fyller vi ulike roller og beveger oss i forskjellige sfærer som vi tilpasser oss til. Problemet oppstår når barrierene mellom de ulike sosiale sfærene brytes ned og skillene mellom vårt private og offentlige jeg viskes ut.
Teologistudent og redaktør Eirik Junge Eliassen reagerte da han fikk et førstesideoppslag etter at han skrev sin mening om Israels bording på Facebook. Til fagbladet Journalisten sa han at han ville uttalt seg annerledes dersom det var ment for offentligheten. Han mente at det han skrev på Facebook var av privat karakter og sammenlignet dialog i sosiale medier med samtalen rundt et kafébord. Sammenligningen er kun gyldig dersom man ser for seg at samtalen sendes som et hørespill fra Radioteateret på NRK. Sjansen for at noen hører deg er liten, men du må ta høyde for at muligheten er der.
Ragnhild K. Olsen: Balansegang i nytt landskap
Nina Nordbø:Ikke privat, men personlig
Carl-Erik Grimstad:Ukjent etisk farvann
Kristine Løwe:Avkledd på nettet
Da en informasjonssjef i DnB Nor kommenterte årets jordbruksoppgjør på sin private blogg, med tittelen «jævla bønder», ble dette fanget opp av markedssjefen hos konkurrenten Silver, som sendte epost til aktører i landbruket med oppfordring om å si opp kundeforholdet sitt til DnB Nor. Bondelagsleder Nils Bjørke reagerte med indignasjon i Nationen, og informasjonssjefen slettet først innlegget, så hele bloggen. Fordi konkurrenten så sitt snitt til å mele sin egen kake ved å gjøre koblingen fra privatperson til representant for arbeidsgiveren måtte DnB Nor beklage det som var et engasjert innlegg i samfunnsdebatten fra en ansatt med en privat blogg.
Selvsagt må de som ønsker å delta i den offentlige ordvekslingen tåle at deres standpunkter blir utfordret og svare for seg når de møter motstand. Samtidig hadde det vært en hyggelig avveksling om debatten kunne heves til å dreie seg om sakens kjerne. Litt av sjarmen med sosiale medier har vært noe mer upolert debatt og spontane reaksjoner fra politikere og samfunnstopper, men det finnes også der uskrevne regler for skikk og bruk. Nå som mediene har oppdaget at dialogen i de nye mediene er en gullgruve til saker basert på løsrevne sitater og utsagn, vil nok det også virke skjerpende.
Men dersom de tradisjonelle mediene har et ansvar for å legge til rette for samfunnsdebatten, må det bety noe mer enn å trekke frem enkeltsitater for å få sjokkerte politikere og indignerte representanter for særinteresser på banen. De tradisjonelle medienes sensasjonslyst gjør den norske samfunnsdebatten til et norgesmesterskap der øvelsene moralsk indignasjon og evnen til å legge seg flat er hovedgrenene.
På et møte i Redaktørforeningen gjorde sjefredaktør Lars Helle i Dagbladet det klart at han mener avisen står fritt til å sitere fra sosiale medier. Dagbladet trykker daglig kommentarer hentet fra kortbloggmediet Twitter - løsrevet og ute av den konteksten de er skrevet i. Pressens faglige utvalg (PFU) i Danmark har kommet til at det i utgangspunktet kan siteres fritt fra åpne profiler på Facebook, gitt at det ikke er av en åpenbar privat karakter og berører privatlivets fred. En grensesetting som har vist seg ganske tøyelig.
Når plattformer som Facebook og Twitter har funksjoner som muliggjør privat dialog - «direct message» - så er det retningsgivende for hvordan skaperne av sosiale medier selv ser på bruken av dem. Det er mulig å være personlig, men for å være privat finnes det mer egnede rom. Dessuten har det alltid vært slik at jo flere du velger å dele informasjon med, jo mer øker sjansen for at dette spres videre - både online og offline.
Den tyske filosofen Wilhelm von Humboldt skrev at menneskets mål er dannelse av dets evner til et hele. Bare den som er et godt og opplyst menneske og samfunnsborger, kan være en god håndverker, kjøpmann eller soldat. Hvem vi er som mennesker, våre evner, kunnskap og erf#229er, kan ikke skilles ut i ulike roller.
Kanskje det er et gode at våre sosiale sfærer flyter sammen til et hele slik at vi kan avslutte det sosiale rollespillet og vi må erkjenne oss selv på godt og vondt i både private og offentlige sammenhenger. Uansett hvilken sfære vi måtte bevege oss inn i gjelder nemlig Microsofts regel for ansattes engasjement på nettet: Don't be stupid.
Heidi Nordby Lunde er produktsjef for sosiale medier i ABC Startsiden, samfunnsdebattant og blogger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.