«Jeg vil påstå at dette er en av de journalistene i Norge som ytrer mest kvinnehat. Ifølge seg selv er han f eks horekunde og stolt av det...»

«Hva, kjøper han da mannlige horer?»

«Blir jo ikke mer imponert av menneskesynet hans om han foretrekker mannlige prostituerte framfor kvinnelige.»

«Så klassisk å fremstille det som at kvinner er «hysteriske» over «småting» og at vi ikke SKJØNNER. Det som fascinerer meg er at Rossavik, som cis-mann (å være ciskjønnet betyr at du identifiserer deg med det biologiske kjønnet du er født med og oppdratt til, red.anm.), aldri kan bli gravid selv og som homofil heller ei får en partner som kan bli det. Likevel er han tydeligvis i full stand til å gjøre seg til herre over hvorvidt abort(motstand) er en viktig sak eller ikke. Argh.»

Denne friske passiaren handler om politisk redaktør Frank Rossavik i Bergens Tidende. Det er ikke et par brisne venninner som sitter og prater sammen rundt et kjøkkenbord, men en nettdebatt med utgangspunkt i Rossaviks kommentar den 25. april om helseminister Bent Høies retrett i spørsmålet om reservasjonsrett for fastleger. Men hovedpersonen selv får ikke delta i debatten. Han får ikke engang lese det som skrives om ham. For denne debatten foregår inne på en lukket Facebook-gruppe med 2600 medlemmer. Det eneste opptakskravet er at du må være kvinne.

«Den Selskabelige Diskusjonsforening» er inspirert av kvinnesakskvinne Marie Høeg som i 1896 mente at kvinner som hadde lært at de skulle tie i forsamlinger, måtte lære seg å diskutere slik at de kunne delta i offentlig debatt når de fikk stemmerett. Blant medlemmene i foreningen anno 2014 finner man ikke bare kvinner med stemmerett, men også toppledere i norsk næringsliv, stortingspolitikere, redaktører i landets største aviser og kommunikasjonssjefer i departementer og direktorater.

I beskrivelsen av gruppen står det at forumet er «et uformelt sted å tenke høyt sammen rundt det å være kvinne» og at de som opprettet gruppen «følte behov for sted hvor vi kan utforske hva det vil si å være kvinne i dag, sammen med andre kvinner». Her diskuteres alt fra skjønnhetstyranni og barneoppdragelse til kvinneundertøy og voldtekt. Du kan diskutere abort, deltidsarbeid og kvinner i musikkbransjen. Og du kan gjøre det uansett om du definerer deg som feminist, hvor du står politisk eller religiøst og hvilken bransje du jobber i. Hva er da problemet?

Svaret på det er antageligvis også delvis årsaken til at gruppen eksisterer: Her snakker man nemlig slik man ikke ville gjort dersom menn hørte på. Her kan man snakke om menn uten at menn kommer til orde. Her kan man tillegge menn hensikter uten at de kommer inn og korrigerer og ødelegger moroa.

Så hvordan skiller en slik diskusjonsgruppe seg fra eksempelvis de mye omtalte herremiddagene til Thorstein Selvik i Bergen? Så vidt jeg vet ved at «Herremiddagen» (til tross for navnet) ikke lenger nekter kvinner adgang, har i overkant av 200 deltagere og arrangeres én gang i året. «Den Selskabelige Diskusjonsforening» nekter menn adgang, har over ti ganger så mange deltagere og inviterer til daglig slabberas året rundt.

Diskusjonen om Frank Rossavik er bare et av mange eksempler på meningsytringer og meningsytrere av hankjønn som blir ivrig diskutert i «Den Selskabelige Diskusjonsforening» uten at den som har ytret får delta. Her kan man tilsynelatende lese kvinnefiendtlighet inn i tekster og utsagn som menn står bak, og sjansen er stor for at man kan hisse opp stemningen og være sinte sammen uten å være engstelig for at vedkommende kommer inn og forsvarer seg. At gruppen er lukket ser ut til å senke kravene til å være nyansert og rettferdig i sine uttalelser. Hva hvis dette var menn, og ikke kvinner?

Jeg lurer på hvorfor kvinner som brenner inne med tanker og meninger om det å være kvinne ikke vil dele budskapet med alle som er interessert, men kun med en potensiell halvpart. Hva skal en kjønnsmur skåne for, beskytte mot eller bidra til i debatter som i aller høyeste grad angår oss alle som mennesker i et samfunn? Er det slik at enkelte ord som ikke tåler offentlighetens skarpe dagslys, tar seg bedre ut i et dunkelt selskapslys? Isåfall bør selskapets administratorer vurdere å trekke fra gardinene.

DN har vært i kontakt med Frank Rossavik som er kjent med omtalen av ham på Facebook-gruppen – og at karakteristikkene av ham blir gjengitt i denne kommentaren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.