Trude Lorentzen fanger leseren fra første setning, med ledig, effektivt språk og en klar personlig stemme. Onsdag kveld mottok hun NTBs språkpris.

Journalist og forfatter Trude Lorentzen får ros for å skrive personlig uten å bli for privat. «Hun har et ledig og effektivt språk, som oppleves som befriende og friskt. Hun skriver engasjerende og viser spenn i sjangre. Hun er med på å vise mangfoldet i bokmålet», heter det i juryens begrunnelse.

Selv ser hun prisen som en anerkjennelse av det journalistiske prosjektet sitt:

– Språket er mer enn et arbeidsverktøy. Språket er sjelen. Og jeg tror at journalistikk med en tydelig stemme – og vilje – er viktigere enn noensinne i mylderet av inntrykk som sloss om leserens tid og oppmerksomhet, sier Lorentzen.

Den gode ideen

I en mediehverdag der stoff skal leveres så raskt som mulig, er det fristende å gå for sikre valg. Da satser mange på saker som genererer klikk på nett, vinkler som har slått an før og uslåelige oppskrifter. Nytenkende prosjekter som kanskje ikke blir noe av, koster tid og penger:

– Hvis man bare «safer», vil man ikke få fram noe nytt. Jeg har vært veldig heldig med sjefer som har latt meg eksperimentere. Det har vært et privilegium og helt nødvendig for å få til noe innovativt, sier Lorentzen.

Flere av prosjektene hennes har strandet, og langt fra alle går over lista hun selv har lagt temmelig høyt:

– Jeg har som mål å to ganger i året skrive saker som setter spor, der jeg får til noe utenom det vanlige.

Det må starte med en god idé:

– Definisjonen der er at den er enkel å forklare, så enkel at jeg tenker at dette må noen andre ha tenkt på før. Samtidig skal det være et prosjekt det vil koste litt å gjennomføre.

Kostnadene

Lorentzens prosjekter har trolig kostet betraktelig mer enn «litt». I 2010 skrev hun en lang artikkel om morens selvmord. Prosjektet ble til boka «Mysteriet mamma» som utkom i fjor. Hun har også oppsøkt alle ekskjærestene sine, som en baklengs odyssé gjennom kjærlighetslivet og det som kunne ha blitt.

Hun skildret sorgen etter Utøya-ofre gjennom de tomme ungdomsrommene som står igjen etter dem.

Formuleringsevnen gjør at hun bruker seg selv uten å bli hovedperson i eget stoff. Som da hun spilte rollen som prostituert for å møte sexkunder ansikt til ansikt, på terskelen til å begå et lovbrudd.

Lekende vanskelig

Juryen skriver at Lorentzen kan kunsten å leke med språket. «Hun behersker humor og alvor, og pakker ut det andre pakker inn», og «Hun kan røre leseren gjennom en journalistisk form hvor det personlige alltid handler om noe universelt».

– Særlig i sjangrene kommentar og feature er det viktig å ha en gjenkjennelig personlighet i fortellerstemmen som treffer leseren. Det må gjøres uten å bli for privat.

Et språk som flyter godt virker lett, men enkelt er det ikke:

– Språket, å finne formen, det kommer ikke av seg selv, sånn at det renner ut av meg. Jeg er tilhenger av presisjon, jeg vil ikke ha unødvendig babling. Jeg er ekstremt bevisst når jeg skriver. Hver setning teller. Og så liker jeg å prøve noe nytt, det er kjedelig å skrive en sak hvis jeg føler at andre har gjort det samme før meg, sier Lorentzen.

Prisen ble delt ut av sjefredaktør og administrerende direktør Pål Bjerketvedt i NTB og juryleder Therese Manus fra Kommunikasjonsforeningen under Mediedagene i Bergen.

Les også: Dropper lukrativt studentstipend (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.