I Bergen går diskusjonen høyt om hvilken trasé Bybanen skal få når den nå ekspanderer nordover.

Bybanen har vært en suksess, på alle måter. Bybanen går i dag fra Bergen sentrum og sørover, og har i dag 19 holdeplasser der den siste er Lagunen, og om to år går den helt frem til Flesland, flyplassen. Langs bybanen blir i dag en rekke investeringer kanalisert. Det forutsigbare i skinner som ligger i asfalt overbeviser både offentlig sektor og næringslivet om hvor man bør putte pengene. Bybanen har vært en urbaniserende kraft for Bergen, og er blitt et eksempel som byutviklere, politikere og andre interesserte valfarter til for å se og lære av.

Bybanens suksess har gjort at det også ønskes å føre den videre nordover, til Sandviken og Åsane. Men det har utløst strid og striden står nemlig om man kan føre banen langs Bryggen eller ei. Et argument for å ikke føre Bybanen langs Bryggen har vært at dette ødelegger Bryggens status som kulturminne og som turistmagnet. Dette argumentet er usedvanlig svakt. At det går en trikk foran en praktfull rekke av fredede hus reduserer ikke verdien av dem i det hele tatt. Det går forøvrig busser og biler der i dag, og det har jo ikke vært en nasjonal skam. At turistene skulle forsvinne fordi det kom en trikk der, er også vanskelig å forestille seg. Det går trikk over Rådhusplassen i Oslo, det går trikk foran Frognerparken også. Og det gjør det bare enklere å være turist.

Å sende Bybanen over Bryggen vil koste omtrent syv milliarder, det er den såkalte dagløsningen. Her legges alle holdeplassene oppe i dagen. Det er denne løsningen som trenger minst tunneler. Og ergo er den rimeligste. Denne løsningen er best, ikke bare fordi den er flere milliarder rimeligere enn ­alternativene, men også fordi den vil gjøre Bergen mye bedre. Kommunen har selv vedtatt at videre byutvikling i Bergen må bygges opp rundt bybanens stasjoner. Det er her det er mulig å fortette, og slik både gi byen mindre biltrafikk, mer effektiv bruk av innbyggernes tid, og utløse private ­investeringer. Denne strategien er også koblet opp i et nasjonalt planverk der fylkeskommunen, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet har tilsluttet seg denne ambisjonen. 80 prosent av all nybygging skal realiseres som fortetting rundt banens holdeplasser. Denne såkalte dagløsningen vil aktivere strøk og gater som i dag sliter, og som sårt trenger nye investeringer og aktiviteter.

Det finnes i dag tre ­alternative traseer til å la banen gå langs Bryggen, hvor to av dem er svært dårlige med tanke på byutvikling. Dette er løsninger der svært mye av traseene legges inn i fjell og der det blir holdeplasser på feil steder. Trafikkgrunnlaget lider og byutviklingen blir ikke hva den kunne vært. I tillegg blir dette også dyrt. Hver meter ekstra tunnel koster. Her får milliardene ben å løpe på.

Byrådet i Bergen – bestående av Frp, KrF og Høyre – har vært splittet i denne saken. Høyre og Frp har nå – kanskje av ­indremedisinske årsaker – gått inn for et alternativ som bare er delvis utredet. Essensen i dette forslaget er at man foreslår å lage et tunnelinnslag ved den legendariske kjøttbasaren. Uten å drukne leseren i detaljer, så kan det opplyses at denne løsningen ikke er så verst med tanke på byutvikling. Stasjonene vil ligge ok plassert. Den gir ikke de samme goder som løsningen med spor langs Bryggen, men er bedre enn de to andre forslagene.

Imidlertid er den rent horribel ut fra et sett av andre parametere. Verneinteressene er formidable, Riksantikvaren vil finne en rekke svært gode grunner for at prosjektet må stanses. Rent teknisk er dette alternativet også veldig vanskelig, med grunn som synker og svært trange passasjer. Det er mulig å realisere, men det er ikke utredet hva dette alternativet vil koste. At det vil kreve mange milliarder mer enn å sende Bybanen over Bryggen, tviler ingen på. Dessuten er det uklart når det kan stå ferdig. Trenger man her en byggeperiode på ti år, eller 12?

Kristelig Folkepartis byråd for byutvikling, klima og miljø var Filip Rygg, og han kjempet for en løsning der Bybanen går langs Bryggen. Siden hans ­partnere i byrådet ville det annerledes tok Rygg 19. mai sin hatt og gikk, og nå er det bare en drøy uke igjen til bystyret skal avgjøre saken. Filip Rygg hadde et samlet fagmiljø bak seg i sine vurderinger. Alle de oppegående og flinke byplanleggere som finnes i Vestlandets hovedstad mener det samme som Rygg.

Dessverre har både Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne (av alle!) også signalisert at de vil gå inn for Høyres og Frps alternativ, et alternativ som bare er egnet til å ødelegge Bergens økonomi og kulturminner. Det mest merkverdige med det som trolig er flertallet av Bergens politikere er at de ikke lærer av egen suksess. Bybanen mot sør ble realisert svært raskt, og umiddelbart ble perifere bolig- og næringsområder ­interessante.

Det nesten surrealistiske med saken er at det alternativet ­politikerne nå ser ut til å samle seg om ikke lar seg realisere. De oppegående bergenserne, og dem er det mange av, anført av Gunnar Staalesen, er fortvilet. Stålesen skriver i Bergens Tidende: «Ludvig Holberg ville reist seg i sin grav og ­applaudert. En større samling politiske kannestøpere har denne byen sjelden sett.»

Det er sannsynligvis ikke for grovt formulert. Bergen er en by som sliter, mest av alt med seg selv. Det er ikke bare Brann som ligger i bunnen av eliteserien, det er en hel by.

Erling Dokk Holm arbeider ved Markedshøyskolen i Oslo og kommenterer arkitektur og byutvikling i Dagens Næringsliv.

SE OGSÅ: Forsker levde med de norske soldatene i halvannet år. Funnene hennes vekker oppsikt internasjonalt.

Marinejegernes indre liv
Sosialantropolog Tone Danielsen har forsket på det indre liv i Marinejegerkommandoen, og levde med soldatene i halvannet år.
02:44
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.