Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Jan Grønbech er sjef i Google Norway.
Jan Grønbech er sjef i Google Norway. les mer

Internett

Norske Google tjener ikke penger

Betalte bare 742.469 kroner i skatt ifjor.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Analysebyråer som følger det norske reklamemarkedet anslår at Google kommer til å selge annonser for to milliarder kroner i Norge i 2014. Det er i så fall en økning fra 1,5 milliarder kroner, som var anslaget for 2013.

Regnskapet for Google Norway AS, det eneste selskapet Google har her i landet, viser imidlertid at omsetningen falt fra 68,7 millioner kroner i 2012 til 64,7 millioner kroner ifjor. Forklaringen er at det norske reklamesalget ikke inntektsføres i Norge, men i Irland.

Et overskudd på 5,9 millioner kroner i 2012 snudde til et underskudd på 1,3 millioner kroner i 2013.

Kommenterer ikke

- Hvordan klarer dere å gå med underskudd i Norge med en omsetning på to milliarder kroner?

- Vi kommenterer ikke andres anslag over vår omsetning, sier Google Norways administrerende direktør Jan Grønbech.

Han henviser øvrige spørsmål til Christine Sørensen, kommunikasjonssjef i Google i Danmark.

DN har foreløpig ikke oppnådd kontakt med Sørensen.

Les også: Google tjener mindre per annonse

Selger for Irland

Google Norway markedsfører ifølge årsrapporten internettannonsering for Google Irland og leverer forskning og utvikling til Google Inc. Det norske selskapet er et datterselskap av amerikanske Google International LLC. Selskapet hadde 22 ansatte ved slutten av 2013.

Ifjor betalte Google Norway ifølge regnskapet bare 742.469 kroner i skatt, mot vel 2,4 millioner kroner året før.

Google Norway AS

Årsresultat. Millioner kroner

 

2013

2012

Endring (%)

Driftsinntekter

64,7

68,7

-5,8

Driftsresultat

-1,3

5,9

-

Resultat før skatt

-1,3

5,9

-

 

I sommer gikk Schibsteds styreformann Ole Jacob Sunde ut med tøff kritikk av Googles skatteplanlegging, som han mener skaper urettferdig konkurranse i annonsemarkedet og truer norske mediebedrifters fremtid.

Les hele Sundes innlegg her: Digitale nullskattytere

- Hva svarer du til Sundes kritikk?

- Der vil jeg henvise til Eric Schmidts kommentar. Han skrev en kronikk i Financial Times om dette, sier Grønbech.

Selskaper tilpasser seg

Eric Schmidt er styreformann i Google.

I kronikken «Why we need to simplify our corporate tax system», som Financial Times publiserte 16. juni i år, peker Schmidt på at en lang rekke europeiske land har innført gunstige skatteordninger for å tiltrekke seg investeringer innen forskning, utvikling og såkalt intellektuell kapital.

England har for eksempel nylig innført en egen patentskatt som innebærer at selskapsskatten på overskudd generert fra patenterte oppfinnelser kuttes til bare ti prosent.

Det er mindre enn den irske skatteprosenten på 12,5 prosent og Googles gjennomsnittlige skatteprosent, som ifølge Schmidt var 19 prosent i 2012.

Schmidt skriver at det er lett å finne informasjon om hvor hardt ulike europeiske stater konkurrerer om å tiltrekke seg investeringer.

Ikke bare Irland, der Google har plassert svært mye av sin virksomhet på grunn av gunstige rammebetingelser, men også Storbritannia, Frankrike og Nederland reklamerer med svært konkurransedyktige skatteregimer.

Schmidt mener det er helt naturlig at selskaper forholder seg til denne konkurransen og etablerer seg der betingelsene er best.

Andre land er skatteparadiser

Han påpeker at enkeltland gjerne omtaler andre lands ordninger som skatteparadiser, mens egne ordninger kalles incentiver for innovasjon.

Schmidt hevder også at dersom reglene for beskatning av amerikanske selskaper ble endret i tråd med forslaget om at selskaper må betale skatt der omsetningen skjer - i motsetning til der overskuddet ender – så ville det bety økte inntekter for amerikanske skattemyndigheter og mindre for europeiske. Årsaken er at en slik regel også måtte gjelde europeiske, multinasjonale selskaper.

Google påstår at selskapet forholder seg til reglene i de markedene selskapet opererer i, og vil endre adferd dersom reglene endres.

Schmidts konklusjon i kronikken er at det er nasjonale og internasjonale myndigheter som må bestemme hvilke regler som skal gjelde i kompliserte spørsmål som skatt.

«Og når de gjør det, vil selskapene respondere,» avslutter Schmidt.

 

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

 

Les også:

Les eposten som truet Morten Ramm bort fra TV 2  

Kinoene truet med Morten Ramm-boikott  

Snapper siste nytt  

Samlaget trekker seg ut  

Samler enda mer pressestøtte på en hånd

Medier i Kina siktet for utpressing

– Jeg oppfattet at hun psyket meg kraftig ned  

Faller som under finanskrisen

Norsk strømmetjeneste inntar USA  

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Etterbørs Reklame Google Internett
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer