- Av og til er det ganske utfordrende å få en forståelse blant elever for at det faktisk finnes journalister i Norge som tror på Vær Varsom-plakaten – at dette er en slags hellig grunnlov for journalistikken. De ser jo at med en gang det settes press på for å tjene penger i avisene, så settes en del prinsipper til side. Det er ulvetider i mediebransjen, og da kan en få inntrykk av at man er villig til å gå på akkord med det meste, sier Ragna Marie Tørdal.

Ragna Marie Tørdal.
Ragna Marie Tørdal. (Foto: Eric Clement)
Hun er leder for faglig utvikling i Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) og redaktør for faget Medie- og informasjonskunnskap på videregående trinn.

Les også: Tror Widvey bløffer om pressekutt dnPlus

Lærer om stofftyveri

Akkurat nå ligger undervisningsopplegg om «Troverdighet til salgs?» og «Gjenbruk eller stofftyveri?» på fagets forside på NDLA. Førstnevnte handler om innholdsmarkedsføring.

Les også: - Mer et utslag av panikk enn av et genuint ønske om å lage et godt redaksjonelt produkt

Sistnevnte tar for seg diskusjonen om klipp- og lim-journalistikken og nettstedet Buzzit.no, som er som er beskyldt for omfattende stofftyveri.

Tørdal sier NDLA samarbeider med Kampanjen for journalistikken, som er norske mediers redskap for å gjøre oppmerksom på at journalistikk er en viktig bærebjelke i demokratiet.

- Jeg har nok inntrykk – fra å jobbe med unge mennesker til daglig –at de sliter med å se forskjellene på innholdsmarkedsføring og redaksjonelt stoff. Den tradisjonelle reklamen ser de ganske tydelig. Men de ser ikke så veldig tydelig forskjell på betalt journalistikk og vanlig journalistikk. Det som rammes hardest er troverdigheten - at de ikke lenger tar noe av det for god fisk. De tenker at de ikke kan stole på noenting, sier Tørdal.

Les de presseetiske reglene her:

Vær Varsom-plakaten

Tekstreklameplakaten

#hvorhardudetfra

Et helt sentralt stikkord i kampanjen er kildekritikk – med hashtaggen #hvorhardudetfra.

Les også: Krever skarpere lut mot skjult reklame dnPlus

- De lever i en veldig kommersiell medievirkelighet til vanlig. Da kan de lett tenke at alt er kommersielt. De får en avstand til alle typer innhold. Det er kanskje det som bekymrer meg mest som medielærer: At den gode kvalitetssikrede journalistikken heller ikke får betydning, fordi unge mennesker lett kan komme til å mistenke at det er en skjult agenda bak alt, sier Tørdal.

Sant og vesentlig

Hun sier elevene som tar Medie- og informasjonskunnskap befinner seg på det første stadiet av en mulig journalistutdanning.

- Det jeg prøver å innprente dem, er at ting skal være sant og vesentlig.

Tørdal synes det skal være veldig tydelig for enhver avisleser i Norge hva som er betalt og hva som ikke er betalt innhold.

- Medienes viktigste og første oppdrag er et samfunnsoppdrag. Det er det som gjør at jeg som skattebetaler er med på å finansiere deler av den norske avisbransjen. Det gjør jeg med glede, men da synes jeg også avisene må leve opp til forventningene, sier Ragna Marie Tørdal.

 

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

 

Les også:

Se 8-åringen som tjener millioner på YouTube

Se 8-åringen som tjener millioner på YouTube

Beskjed til alle som har drukket Red Bull uten å få vinger: Dere har krav på 13 mill. dollar i erstatning

NRK må trolig kutte et 100-talls stillinger

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.