Amedia tok i 2011 opp store lån hos DNB og Nordea for å finansiere oppkjøpet av Edda Media. Lånet hadde ved utgangen av 2013 en ramme på 1,8 milliarder og skulle forfalle i 2017. Men i sommer ble både lånebetingelsene og utløpstiden reforhandlet.
– Det handler om utviklingen i markedet og det som har skjedd i konsernet siden høsten 2011. Men det har også vært planen vår hele tiden. Siden vi inngikk den forrige avtalen, har vi ønsket å diskutere den igjen når vi var igjennom salget av TV 2 og kjøpet av Edda Media, sier konserndirektør for økonomi og finans Glenn Veiby i Amedia.
Skylder 809 millioner
Per dags dato er den rentebærende gjelden til bankene på 809 millioner kroner. Låneperioden er nå forlenget frem til 2019.
– Våre låneavtaler er konfidensielle, men jeg kan si at vi har en god låneavtale og er tilfredse med vår finansielle stilling, er Veibys kommentar til innholdet i den nye avtalen.
Langt fra planen
Da Amedia planla kjøp av Edda Media 2011, skisserte selskapet en fremtidig utvikling for selskapets økonomi og hvilke betingelser som skulle ligge til grunn for et lån. To nøkkelfaktorer var egenkapitalandelen i selskapet og forholdet mellom netto rentebærende gjeld og driftsresultat. Begge faktorene holder seg fortsatt innenfor minimumskravene i den skisserte avtalen, men langt ifra der Amedia så for seg at de skulle være.
Amedia skisserte fire scenarioer for utviklingen av driftsresultatet før avskrivninger. Foreløpig ligger Amedia an til et resultat i 2014 som ligger under det mest pessimistiske av de fire scenarioene fra 2011.
Etter planen skulle Amedia også øke sin egenkapitalandel med 12 prosent fra utgangen av 2013 til utgangen av 2015. Isteden peker pilen motsatt vei. Egenkapitalandelen, som var 35,6 prosent ved utgangen av 2013, har falt 1,9 prosentpoeng hittil i år, og Amedia ligger nå midt mellom der de ønsket å ligge og det som ble anført som et minstekrav for lånet. Halvparten av slingringsmonnet selskapet hadde sett for seg er med andre ord borte.
– Jeg er kjent for å være opptatt av godt slingringsmonn, sier Veiby uten å ta stilling til tallene ovenfor.
Han vil ikke kommentere hvilke betingelser Amedia har eller har hatt i sine avtaler med bankene og viser til at avtalene er konfidensielle. I selskapets årsberetning for 2013 står det likevel at «i låneavtalen som Amedia AS har inngått, ligger nøkkeltallskrav knyttet til forholdstallet netto rentebærende gjeld over ebitda og egenkapitalandel» (de samme faktorene som beskrevet i avsnittet over).
– Hvor nødvendig var reforhandlingen?
– Nei, det har jeg ikke noe å si om. Det var en planlagt aktivitet. Vi liker å gjennomføre det vi planlegger, sier Veiby.
– Kunne dere fortsatt å bære den foregående avtalen også i år?
– Ja.
Tidligere LO-leder Roar Flåthen er styreformann i Amedia, der LO og Telenor eier vel 44 prosent hver. Han sier det ikke er snakk om at banken har krevet innstramninger, men at situasjon med bankene kunne vært annerledes uten vårens kostnadskutt. Amedia vedtok i vår at det skal kuttes kostnader for 500 millioner.
– Hadde vi ikke satt i gang dette kostnadsprogrammet, ville vi vært i en annen situasjon. Nettopp fordi vi ønsker å ha kontroll og styring, er vi nødt til å avstemme kostnader og inntekter. Det er det vi startet tidligere i år. Så langt kan vi i styret ikke si annet enn at jobben som er gjort så langt er imponerende både fra administrasjon og tillitsvalgte, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.