Den svenske regjeringen hører for mye på radiobransjen og legger for lite vekt på hva lytterne mener.

Satsing på dab-radio og slukking av fm-nettet vil gi flere radiokanaler og økonomiske besparelser for radiokanalene, men myndighetene har ikke spurt lytterne om hva de vil ha og påfører dem og samfunnet for øvrig store kostnader. Fm-nettet må derfor opprettholdes.

Dette er konklusjonen i en granskingsrapport som den svenske Riksrevisionen offentliggjorde i dag.

Styrer mot slukking av fm-nettet

Rapporten kommer i forkant av at regjeringen skal ta stilling til om Sverige skal satse på dab-radio med sikte på å slukke fm-båndet i 2022.

Her i landet styrer Kulturdepartementet mot å slukke fm-nettet allerede fra årsskiftet 2017. 

Også her vil konsekvensen bli at fm-radioer i hjem, hytter og biler blir ubrukelige og lytterne tvinges til å kjøpe nytt radioutstyr.

LES OGSÅ: Radiostillhet for bilturister

Vil beholde fm-nettet

«En overgang til et digitalt bakkesendt radionett innebærer et stort teknisk skifte som berører hele Sveriges  befolkning. … Riksrevisionen bedømmer at de underlag som finnes ikke er tilstrekkelig allsidige og grundige» , sier riksrevisor Margareta Åberg i en pressemelding.

«Det beste er å beholde fm-nettet der alle lyttere uansett økonomiske ressurser kan fortsette å høre radio, sier Åberg som slår fast at en tvangsdigitaliering vil være risikobetont og antagelig ikke være samfunnsmessig lønnsom – ikke engang i et 50-årsperspektiv.

LES OGSÅ: Mobiliserer for FM

Hensyn utelatt

Rapporten slår fast at svenske myndigheter ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den tekniske utviklingen som utrederne antar går i retning av at fremtidens lyttervaner vil baseres på internett og smarttelefoner snarere enn dab-teknologien som er et separat system som ikke omfattes av denne utviklingen. 

Vil ha dobbel distribusjon

Rapporten peker videre på at satsingen på dab-radio i andre land er vekslende og at ingen land så langt har vedtatt å slukke fm-nettet.

«For at en overgang ikke skal bli altfor kostbar for lytterne bør tiden med parallellsendinger bli så lang som mulig, minst 15 år ifølge Riksrevisionens beregninger, selv om dette trolig blir dyrere for radioforetakene»,  avslutter rapporten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.