Søndag ble det kjent at deler av reportasjen «Klagemuren», som sto på trykk i DN Magasinet lørdag, var plagiert fra artikkelen «Standing by», publisert i The New Yorker i 2010.
Mandag innrømmet journalist Daniel Butenschøn å stå bak plagiatet.
Går gjennom alle artikler
DN har nå igangsatt en systematisk gjennomgåelse av alle artikler i Butenschøns journalistiske portefølje siden han startet i avisen i 2007. Den gang var han med på å starte fredagsmagasinet D2, mens han de siste årene har jobbet i lørdagsbilaget DN Magasinet. Tidligere i sommer sa han imidlertid opp sin stilling i Dagens Næringsliv.
Per tirsdag ettermiddag jobber fem personer i avisen med saken. Per onsdag ettermiddag er det funnet ti tilfeller av plagiat i artikler han har skrevet for DN.
Det vil fortløpende bli opplyst om saker der man finner overtramp, både på nett og papir.
– Dette er det vi har funnet foreløpig, men jeg frykter at vi dessverre vil finne mer etterhvert som vi får jobbet oss gjennom dette, sa sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv tirsdag.
Over halvparten plagiat
Så langt er det funnet tilfeller av plagiat i over halvparten av sakene man har gått gjennom.
Mens alle saker som journalisten har skrevet nå gås etter i sømmene, var det først saker hvor der det var høyere sannsynlighet for å finne plagiat som ble undersøkt.
– Det er på mange måter helt uforståelig at han har gjort det. Det er ofte snakk om saker hvor han beviselig har snakket med mange interessante kilder, men så har han også lagt på sitater hvor han rett ut plagierer fra andre medier og ikke har vært i kontakt med kildene selv, sa Djuve tirsdag.
– Det ble stilt spørsmål ved flere sitater i historien «Klagemuren» før den gikk i trykken og avsnitt ble også fjernet. Var det plagiat som ble oppdaget også før saken ble trykket?
– Det er riktig at det ble tatt ut noe før saken kom på trykk, men at det da for oss ikke fremsto som et bevisst forsøk på å lure oss, men slurv.
– Hvorfor kom likevel saken på trykk?
– På bakgrunn av at kilder ble tatt ut av saken, ble det stilt kontrollspørsmål ved denne Columbia-professoren (Tod Gitlin journ.anm.). Der hadde Butenschøn et godt svar på hvorfor og hvordan han hadde fått dette svaret. Da var saken grei fra vår side. Men så svarte han da uriktig til oss.
– Featureredaktør Gry Egenes i DN sa i Journalisten at «Klagemuren» «var en lett sommersak hvor man tenker at to erfarne journalister ikke behøver å ettergås». Er det funnet plagiat også i mer omfattende dokumentararbeid?
– Ja, det forekommer i dokumentarer, men i mindre omfang. Det er samme mønster: Som regel uttalelser som er avgitt, men ikke til ham.
– Saken ble først omtalt med ordene sitatfusk og plagiat. Men når hendelser flyttes til steder de aldri har skjedd er det også fabrikat. Gjør det det hele mer alvorlig?
– I den grad det er interessant å gradere hvor alvorlig disse overtrampene er, så er det kanskje enda verre når en scene ikke har eksistert. Om enkeltelementene gjør det mer eller mindre alvorlig vet jeg ikke. Det er omfanget – at dette er gjort systematisk og over tid – som gjør dette alvorlig.
– Hvordan sjekkes en sak i D2 og DN Magasinet, som Butenschøn jobbet for?
– Her er det grader. For eksempel vil en dokumentar som inneholder informasjon som vil være belastende for enkeltpersoner ettergås nidkjært. Her sjekkes nesten hver setning. All dokumentasjon, alle scener og alle åpne, lukkede og muntlige kilder sjekkes. Reportasjeleder og featureredaktør er med. Av og til er også fotograf og fotosjef med. Og er saken svært alvorlig eller kontroversiell, er også jeg med.
– Hvordan har da plagieringen fått et slikt omfang?
– Det er fordi disse aktørene ikke har vært avgjørende for norske forhold eller personer, og heller ikke alltid for historien i seg selv. Det har vært en liten del av historien, relativt ukontroversielle kommentarer fra internasjonale aktører. Når Butenschøn har bekreftet at han har snakket med dem, har det ikke vært naturlig å tvile på det.
– Gjør DN også en gjennomgang av sine rutiner?
– Jeg mener våre rutiner på faktasjekk i reportasje og dokumentarer er særdeles grundige og nidkjære. Men når det viser seg at vi har hatt en reporter som over mange år har villedet oss, har vi ikke hatt noe system for å fange det opp.
– Flere har stilt spørsmål om journalisten i det hele tatt var i Hong Kong, da han skrev artikkelen som nå er avslørt som plagiat. Var han der?
– Han var i Hong Kong og på restauranten, men har likevel valgt å bruke en formulering fra en annen som tidligere hadde vært der.
– Ettergås bare Butenschøns saker?
– Det er viktig å si at dette er isolert. Det er utelukkende hans saker vi går gjennom og det er utelukkende der vi har grunn til å tro at noe slikt har skjedd. Dette er ikke et generelt problem i DN, men et stort problem knyttet til en enkelt reporter.
– Hvor mye av ansvaret bærer journalistens mellomledere, ledere og redaktør?
– De har gjort jobben sin og stilt kontrollspørsmål. Vi må som ledere kunne stole på erfarne medarbeidere, og at det de forteller oss er sant. Når en erfaren reporter som Butenschøn siterer en person, har vi derfor dessverre altfor ofte tatt det for gitt at dette er et intervju han har gjennomført selv. Vi har likevel ved flere anledninger før sakene ble trykket, stilt ham spørsmål knyttet til sitatene, noe som er vanlig å gjøre. Dette ble senest gjort før vi trykket lørdagens sak. Han ga oss da en troverdig forklaring på sitatenes opphav, som vi tok for god fisk. Forklaringen han ga, var dessverre usann.
Daniel Butenschøn ønsker ikke å kommentere saken.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.