Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Datatilsynet serverte cookies på seminar om personvern og digital markedsføring. Foto: Per Ståle Bugjerde.
Datatilsynet serverte cookies på seminar om personvern og digital markedsføring. Foto: Per Ståle Bugjerde. les mer

Personvern

Så stor pris setter annonsørene på at en kvinne er gravid i siste trimester

Nettstedene bruker cookies til å samle data om hva du gjør på nett. Neste år vil Datatilsynet gå på tilsyn for å kontrollere hvordan norske mediebedrifter og reklamebørser lagrer opplysningene om oss.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

- Det har skjedd mer på kundeanalyse de siste to årene enn de foregående 20. Dette er et marked som er helt ute av balanse, der det er en voldsom informasjonsassymetri, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Tirsdag presenterte tilsynet «Det store datakappløpet. Rapport om hvordan kommersiell bruk av personopplysninger utfordrer personvernet».

Opplysninger om sykdommer, kjøpevaner og viktige begivenheter i livene våre er blant de aller mest verdifulle informasjonsenhetene som samles inn.

Les også: Gjorde gull av Google – blir venture-investor

Satt sammen på riktig måte, blir dataene til brukerprofiler som kan selges til annonsører på datastyrte reklamebørser i løpet av millisekunder.

Gjennomsnittsprisen for et bud på en bruker var 0.004 kroner, i en studie Datatilsynet refererer til i sin rapport.

Gravide i siste trimester er langt mer «verdifulle» - fordi de representerer en kundegruppe som annonsørene vet står foran store innkjøp av babyutstyr.

«Tilgang til opplysninger om at en kvinne er gravid i sjette måned øker prisen til nesten én krone (90 øre). Jo mer intime opplysninger annonsøren får tilgang til, for eksempel informasjon om helsetilstand eller inntak av bestemte legemidler, jo høyere pris er annonsører villige til å betale,» skriver Datatilsynet.

Opplysninger om medisinbruk kan selges for to kroner per person, ifølge en undersøkelse Financial Times har gjennomført.

Drukner i cookies

Datatilsynet har selv undersøkt hvor mange tredjeparter som er inne på norske nettavisers sider og registrerer hva som skjer.

Datatilsynet har undersøkt antall cookies som plasseres når vi besøker norske nettaviser.
I gjennomsnitt er 43 ulike selskaper representert.

Les også: Skal finne ut hvor DU er

«Mellom 100 og 200 informasjonskapsler, såkalte cookies, ble plassert på vår nettleser ved besøk på forsiden til seks norske aviser,» skriver tilsynet.

- Denne rapporten er basert på sekundærkilder. For å komme til bunns i hva som skjer må man gå på tilsyn og foreta kontroller. Gå på besøk hos selskapene og se på hvilke data de samler inn og hvordan de brukes, sier seniorrådgiver Catharina Nes, som har vært på å skrive rapporten.

Personopplysninger handles på digitale reklamebørser
Bjørn Erik Thon varsler at tilsynet nå vil ut og gjennomføre tilsyn av norske bedrifters innsamling og håndtering av personopplysninger.

Han sier data er drivstoffet i et svært komplekst system som de færreste, selv ikke de som jobber med den nye formen for datastyrt digital markedsføring, har oversikt over.

Les også: Denne artikkelen er skrevet av et menneske

- Vi er nødt til å se og lære hvordan dette markedet fungerer i enda større grad. Selv mediefolk som jobber med dette til daglig skjønner ikke helt hvordan dette foregår, sier Thon.

Han vil ikke røpe hvor tilsynet vil dukke opp, eller om Datatilsynet kommer til å gå helt inn i programkoden hos bedriftene de besøker for å skaffe kunnskap.

Datatilsynet vil starte dette tilsynet neste år.

- Vi vil vi knekke inn i dette for å finne ut hva som faktisk skjer. Jeg vil ikke si nå hvor vi vil stanse, sier han.

Må ta ansvar

Datatilsynet foreslår flere anbefalinger og tiltak.

Målet er å øke gjennomsiktigheten og åpenheten i annonsemarkedet, sikre reell valgfrihet for brukerne, og gi enkle måter å utøve bestemmelsesretten på.

Her er tilsynets anbefalinger:

  • Publisister (som aviser) må ta ansvar for tredjepartsaktørene de slipper til på sidene sine.
  • Skal du samle inn personopplysninger til profilerings- og markedsføringsformål, må du ha aktivt samtykke.
  • Publisister må gi alle brukere tilgang til tjenestene sine, også de som ikke samtykker til at deres opplysninger samles inn.
  • Samtykkeerklæringene må bli bedre.
  • Publisister, mediebyrå og annonsører må komme sammen og lage retningslinjer som bidrar til å skape større åpenhet om hvordan markedet for målrettet markedsføring fungerer.

Norge vs USA

Amerikanske lover og regler for bruk av persondata avviker fra det strengere vernet som gjelder i Europa.

Dette har østerrikeren Max Schrems påvist, da han fikk underkjent den såkalte Safe Harbor-ordningen for eksport av persondata fra EU til USA.

Noe av problemet for norske aktører, er at dominerende konkurrenter opererer under amerikansk lovgivning.

Leder Jan Morten Drange i Annonsørforeningen sier annonsører i utgangspunktet synes økt relevans og personifisering av reklamen er bra. Men samtidig tror han det er overraskende for mange at det ligger så mange cookies på norske nettsider og samler data.

- Annonsørene vil utnytte mulighetene, men jeg tror de fleste har et ønske å oppføre seg ordentlig. Noe av problemet er at det går to milliarder kroner i reklameomsetning til Google og en milliard til Facebook, som begge opererer med helt andre regelsett. Jeg kan forstå at norske medieaktører er bekymret, sier Drange.

Nytt personvernombud

I salen satt senioradvokat Ingvild Næss  i Advokatfirmaet Thommessen. Hun er nylig ansatt som nytt personvernombud i Schibsted.

Ingvild Næss, påtroppende personvernombud i Schibsted.
Det norske mediekonsernet sier det vil ta opp konkurransen med Facebook og Google, men har også måttet tåle å havne i søkelyset for sin innsamling av personopplysninger.

Næss begynner først i sin nye jobb i januar. Derfor ville hun ikke svare på spørsmål om hvordan Schibsted vil håndtere et eventuelt krav i fremtiden om at alle som driver en nettside må gi brukerne en fullstendig redegjørelse om databruken og –innsamlingen til enhver tredjepart som har plassert en cookie på siden deres.

- Det må vi komme tilbake til, sier Næss.

 

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

Etterbørs Bjørn Erik Thon Internett Markedsføring Reklame Big Data Personvern
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.