Vi bruker gjennomsnittlig én time om dagen på Facebook. Vi poster selfies med flatterende filter, babybilder, klikksaker og kommenterer politiske saker utelukkende ved hjelp av ikoner.
Facebook er det største digitalsamfunnet på verdensbasis og helt uunnværlig for mange av oss. Sjansene er store for at du sjekker Facebook når du våkner og på vei hit og dit. Du skroller ubekymret nedover feeden på jobben og før du sovner. Er bruken din oppe i én time? Fortsett å bruke Facebook slik de neste åtte årene og plutselig har du brukt seks måneder av ditt våkne liv til å ikke gjøre noe annet enn å sjekke Facebook. Et halvt år, fra morgen til kveld, likblek men med skinnet fra skjermen i ansiktet.
Som verdens mest aksepterte kikkhull kan Facebook brukes og misbrukes – det er et sted der alle lengter etter å granske og bli gransket og omhyggelig kuratere våre egne falske liv. Du trenger ikke Facebook, men nettsamfunnet påvirker deg til å tro det. Facebooks genialitet ligger i bruken av det mest potente i menneskelig begjær: lengselen etter anerkjennelse. Ved å tilby en rekke veier til å måle anerkjennelse, som likes, delinger, kommentarer og følgere, holder Facebook brukerne hekta, med spenningen det er å se tilbakemeldingene stige eller stagnere. Studier har vist at dette enkle belønningssystemet aktiverer frigjøringen av dopamin, og gir dermed en umiddelbar følelse av glede. Forestill deg hvordan Facebook ville fungert hvis vi ikke lenger ville fått «tommel opp». Jeg poster et bilde av brunsjen min. Det ville vel ikke fungert om jeg dumpet bildet inn i et tomrom hvor folk kunne iaktta det lydløst?
Facebook er ikke spesielt oppsatt på å oppmuntre manglende selvtillit, det er rett og slett ikke laget for å oppmuntre til moderasjon. Hvorfor skulle det? Businessmodellen er hovedsakelig basert på annonseinntekter og jo mer tid du bruker på Facebook, jo større sjansen er det for at du klikker på de skreddersydde annonsene som alltid ser ut til å ha oversikt over hvilket produkt du googlet kvelden før.
Facebook bruker våre tragiske menneskelige trekk, behovet for å bli elsket, for å få oppmerksomhet, være viktig og bli lyttet til, for å generere inntekter. Du trenger ikke følge etter. Men hva skjer når du forlater Facebook? Du gjenvinner en følelse av privatliv. Det hører med til sjeldenhetene at folk gir fra seg så store mengder personlig informasjon til et privateid selskap hvis mål er profitt, ikke ditt eller fellesskapets beste. Facebooks holdning til personvern, ta for eksempel hvordan de tilbyr automatisk ansiktsgjenkjenning, er ikke spesielt oppmuntrende. Det er motivert av det faktum at Facebook trenger så mye personlig data som mulig. Tenk bare på hvor mange ganger du er blitt bedt om å importere kontaktlisten din eller hvor sterkt de fraråder deg å være anonym. I 2010 gjorde Facebook det mulig å slette konti, ikke bare deaktivere dem, inntil da kunne nettverket tilsynelatende lagre dataene dine for alltid. Tenk på mengden av sensitiv og personlig informasjon du entusiastisk deler, alt fra kontaktinformasjon og fødselsdato til religiøse og politiske overbevisninger, som lett kan utledes ut fra hva du leser og liker. Vil du virkelig at det skal være mulig å lage en så fullstendig profil på deg? Det er bare kreativiteten som setter grenser.
Du tyr til Facebook når du kjeder deg og når du venter. Denne Facebook-tiden brukte vi tidligere til å reflektere, prosessere opplevelser og dagdrømme, alle nødvendige oppgaver for det menneskelige sinn – aktivitet som fremmer god mental helse og ikke minst utbrudd av kreativitet. Å fylle hodet med emosjonell og intellektuell hurtigmat, som bilder, motivasjonsord i søte fonter og raske videosnutter, er som en konstant avbrytelse som skrur ned volumet på våre indre stemmer.
Det sosiale livet ditt kan bli rammet når du logger deg av, men kontakten du har blir mer meningsfull. Å forlate Facebook vil bety at du mister kontakten med mange mennesker, kanskje hundrevis av gangen. Du kommer til å gå glipp av arrangementer. Og å komme i kontakt med folk vil kreve noe mer innsats. Å forlate Facebook vil ikke nødvendigvis gjøre deg ensom, men det vil gi deg mer rom til å tenke gjennom hvilke av de 900 vennene dine som faktisk fortjener den tittelen. Men mest av alt så vil det å forlate Facebook, gi deg muligheten til å redusere støyen og stille inn på en annen frekvens, den i ditt eget liv, peilet inn på dine ønsker og tanker og ikke andres, uavhengig av press og behovet for gjenkjennelse og aksept.
Facebook er praktisk, morsomt og avhengighetsskapende. Men det er ikke noe ved Facebook som ikke kan erstattes. Bruker du Facebook til å kommunisere med de du er glad i? Du kan jo bare skifte til epost eller WhatsApp. Bruker du Facebook til å holde kontakten med andre bekjente, hva med å sjekke ut Linkedin? Bruker du Facebook som informasjonskilde? Det er enkelt å skifte til Twitter, Medium, Flipboard eller stadig mer populære kvalitetsnyhetsbrev. Poenget er at ingen av disse alternativene innebærer følelsen av å være utstilt og å leve livet ditt for andre. Eller følelsen av å være under konstant overvåkning.
Marie Baleo (26) er en fransk frilansjournalist. Hun er bosatt i Paris, født i Frankrike og oppvokst i Oslo og Beirut. Hun er én av gründerne bak Nótt Magazine og skriver blant annet for www.panoramajournal.org og www.medium.com
Les også:
Tapsanslagene fra DNB-ledelsen var et eventyr
Risikoen øker for DNB - aksjen faller over syv prosent
Slik blir morgendagens «reiseklasse»
Krangler om festtelt på kokepunktet
Anbefalt av DNtv:
Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:
Offshore-lønninger og Statoil-kritikk, bank-konkurranse og renten:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.