Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Teknologiutvikling handler om å menneskeliggjøre en stadig mer automatisert virkelighet, skriver Anders Waage Nilsen. Han mener NHOs Kristin Skogen Lund bommer når hun mener Norge utdanner for mange innenfor humaniora og samfunnsfag. Foto: Elin Høyland
Teknologiutvikling handler om å menneskeliggjøre en stadig mer automatisert virkelighet, skriver Anders Waage Nilsen. Han mener NHOs Kristin Skogen Lund bommer når hun mener Norge utdanner for mange innenfor humaniora og samfunnsfag. Foto: Elin Høyland les mer

Teknologi

Vi er alle teknologer

NHO-sjef Kristin Skogen Lund etterlyser flere studenter til real- og teknologifag, og færre innenfor humaniora og samfunnsfag. Det er ikke særlig klokt.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Aldri har diskusjonen om fremtiden vært mer preget av hva som er teknisk mulig. Både strategier og næringspolitikk kretser i økende grad rundt antatte konsekvenser av nye tekniske innretninger. NHO-sjef Kristin Skogen Lund etterlyste tidligere i år flere realfaglige «teknologer», og færre mastergrader innen humaniora og samfunnsfag. Et interessant utspill, men ikke særlig klokt. Interessant fordi det sier noe om tidsånden, og tilhørende tenkning. Maskiner står i forgrunnen. Menneskene er dyttet lengst bak. 

Definisjonen av teknologi er «læren om teknikker og tilhørende materielle produkter». Teknologiutvikling krever ofte bygging av noe materielt eller virtuelt. Men hele poenget med å utvikle teknologi er å endre eller forenkle måten mennesker samhandler. Det trengs et formål. Hva skal egentlig teknologien bidra til, i hvilke prosesser? Mange bedriftsledere tar for lett på dette spørsmålet. Som dårlig dresserte irske fuglehunder jager de rundt etter tekniske løsninger ute på mulighetsvidda.

Som kreativ leder for et digitalt designteam møter jeg ofte virksomheter som snubler i ruinene etter gårsdagens ambisiøse teknologiprosjekter. Utvikling har en slem tendens til å bli innvikling. Svært avanserte løsninger er ofte et uttrykk for at noen har glemt å spørre hva som er problemet. Enhver teknologisk nyvinning krever forståelse for prosesser, informasjonsflyt og interaksjon. Det trengs et team som kan oversette det abstrakte til noe konkret, og det økonomiske eller sosiale til noe teknisk.

De norske selskapene som endrer verden mest akkurat nå treffer planken fordi de evner å gjøre noe spennende med det markedet de er en del av. Enten vi snakker om Vipps, shippingtjenesten Xeneta eller læringsplattformen Kahoot, er det brukeropplevelsen eller forretningslogikken som skiller dem ut. I den ene enden finnes det tekniske greier som gjør det tekniske greier er flinke til: Repeterende oppgaver, avanserte regning, logiske regler. Men i den andre enden sitter det, nesten alltid, mennesker.   

Den digitale moderniteten gjør kunnskap om menneskelighet viktigere. Teknologien rommer et positivt potensial for vennligere, smartere og mer effektiv verdiskaping, men også for det motsatte: Uten psykologiens, antropologiens eller designfagets bidrag ender du fort opp med kjempefloker, knot og masse teknisk gjeld. Digitale løsninger er strategisk viktig, fordi de ofte er koblet rett på forretningsmodellen. Teknologi bidrar til å fange, tilføre og levere verdi. Den hjelper deg å dekke et behov for en bruker, og innta en ny strategisk posisjon. Helst samtidig. 

Denne verdien skapes ikke av ingeniører alene. Den er resultatet av kobling mellom myke og harde fagperspektiver. Talegjenkjenning kobler sensorteknologi og språkteori. Mobilgrensesnitt kobler elektroniske sensorer med kunnskap om menneskets sanser. Maskinlæring kombinerer datakraft med teorier utviklet gjennom pedagogisk grunnforskning.

Samspillet mellom kunnskap skaper teknologiskifter. Og teknologiskiftene skaper i sum en vaklevoren virkelighet. Bransjegrenser forskyves. Digitale giganter vrir den tradisjonelle verdiflyten i nye retninger. Forretningsmodellene er i spill. 

Tunge, etablerte selskaper sier nå åpent at de er i en tilstand av total transformasjon. Telenor-sjef Sigve Brekke forteller at 40 prosent av etablerte teleselskap vil være borte om ti år. Og DNB diskuterer om de bør kalle seg et teknologiselskap.

Etablerte selskaper er designet for å gjøre én ting bra: Å tjene penger innenfor en gitt modell. Nå er modellene i endring. Alle, uansett bransje, må fremover hugge sin egen sti gjennom jungelen av fremvoksende teknologier. Da trenger man ikke realfaglig spesialisering. Vi trenger flere angrepsvinkler. 

Den finske skribenten og fremtidsforskeren Esko Kilpi lanserte nylig begrepet «interaktiv kompetanse». Han mener evnen til å sammenstille kunnskap med stor fleksibilitet er nøkkel for å lykkes når virkeligheten flyter. Det nye konkurransefortrinnet er produktiv brytning mellom flest mulige ulike fagperspektiv.

Ingeniørblikket er viktig, men kun ett av flere nødvendige utsiktspunkt. Industriroboter, videoapplikasjoner og algoritmedrevne plattformer krever teknisk innsikt, men avanserte maskiner har aldri vært mål i seg selv. De er virkemidler for å håndtere kompleksitet. Målet med det hele er å effektivisere, forenkle og berike prosessene på menneskesiden. 

Humaniora-perspektivet kan ikke lære deg hvordan teknologi skrus sammen, men hvordan teknologien virker, i verdisystemer og sosiale strukturer. Kunnskap om hvordan mennesker tenker, samhandler og sanser er blitt forretnings- og teknologikritisk. 

NHO bør frigjøre seg fra utdaterte kunnskapskategorier. Akademikere må endre fokus og børste støvet av selvtilliten. De må bidra til å skape, og ikke bare beskrive, teknologiske løsninger.

I bevegelsens tid er alle teknologer. Det hjelper ikke at mulighetsrommet er stort hvis vi ikke vet hvor vi er på vei i alt mylderet.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Etterbørs Kristin Skogen Lund DNs teknologipanel Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer