Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Markedsføring

Milliardkamp om din stemme

Markedet for stemmestyrte produkter ventes å vokse til 134 milliarder kroner innen 2021. Mens annonsørene må tenke helt nytt, er Datatilsynet skeptisk til utviklingen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Jeg har en tv som har stemmestyring og bevegelsessensor. Men jeg synes det er ubehagelig at noen skal lytte til og se hva jeg driver med. Derfor har jeg tapet over kameraet og slått av mikrofonen av rene personvernhensyn, sier teknologisk fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet.

En undersøkelse gjort for mediebyrågruppen Dentsu Aegis, viser at 48 prosent av nordmenn allerede har prøvd stemmestyring. Men foreløpig bruker bare 16 prosent dette ukentlig eller oftere. Og mens flere allerede styrer telefoner og nettbrett ved hjelp av tale, kjemper teknologiselskaper som Apple, Amazon, Microsoft og Google om være aktivt til stede i stuene til folk flest.

Kraftig økning

Onsdag ble den internasjonale rapporten om «stemmestyring i fremtiden» lagt frem av mediebyrået Iprospect og Microsoft-selskapet Bing. Her viser prognoser at stemmestyring skal øke voldsomt i løpet av bare fire år:

  • Mens digitale stemmehjelpere brukes av rundt 390 millioner verden over i dag, er dette tallet ventet å øke til over 1,8 milliarder brukere i 2021.
  • Omsetningen av produkter knyttet til stemmestyring er ventet å passere 134 milliarder kroner i samme tidsperiode.
  • Annonseomsetningen innenfor stemmesegmentet vil øke fra rundt 17 milliarder i dag til over 100 milliarder i 2021.

Medieutviklingssjef Heidrun Reisæter i NRK forteller at de allerede har stemmetilpasset mediehusets tilbud på Apple TV slik at seerne kan fortelle hva de ønsker å se, uten å røre fjernkontrollen. I slutten av mai slapp også NRK en testtjeneste som lar brukere av Amazons stemmehjelper, Echo, høre på siste sending av NRK Dagsnytt ved å si: «Alexa, hva er siste nytt?».

– I NRK er vi fortsatt på teste- og eksperimentstadiet. Men jeg tror det er riktig at dette blir veldig viktig fremover. Likevel kan vi ikke legge inn alt kruttet på dette før en større andel av publikum faktisk bruker stemmestyring, sier Reisæther.

Skeptiske til tåketekster

I motsetning til eldre elektronikkprodukter, som gjerne er avslått når de ikke er i bruk, lytter de nye stemmestyrte produktene konstant til samtaler i nærheten – for å fange opp om de skal aktiveres. Datatilsynet mener forbrukere bør være skeptiske, ikke minst til hvilken type informasjon som eventuelt spres videre til kommersielle aktører.

– Når slike produkter hele tiden lytter på hva du sier og gjør, klarer selskapene å skape et ekstremt mye bredere bilde av hvem du er og hva du liker enn når du bare er på nett via mobil eller datamaskin. Det kan føles ukomfortabelt, sier Årnes.

Han oppfordrer publikum til å lese brukervilkårene nøye.

– Det pleier å være mye tekst, og mange avtaler er det vanskelig å bli klok på. Men i den nye personvernlovgivningen til EU, som kommer i mai neste år, vil det være regler mot de verste «tåketekstene», sier Årnes.

Endring for annonsører

Hva skjer med annonsering hos søkemotorgigantene hvis stemmestyrte søk og søkeresultater erstatter googlingen slik vi kjenner den i dag? Verdien av å ha det øverste eller nest øverste treffet vil trolig øke dramatisk, for hvem klarer å huske navnet på fem ulike frisører som du bare får lest opp av en datastemme?

Ifølge internasjonal sjefstrateg Shenda Loughnane i Iprospect vil økningen i antall stemmestyrte dingser endre søkeordmarkedsføring drastisk.

– Annonsørene må tilpasse seg til at stemmesøk består av mange flere ord enn vi er vant til fra skriftlige søk. De må bygge og optimalisere innhold slik at det svarer bedre på spørsmålene folk stiller, sier Loughnane.

– Hva er verdens mest «stemmesøkte» produkt akkurat nå?

– Det er sannsynligvis noe lokalt, så jeg tror det er restauranter og hoteller, sier hun.

Felles for de digitale assistentene som er ledende innen utviklingen av stemmesøk – Alexa fra Amazon, Siri fra Apple og Cortana fra Microsoft – er at søkeresultatene kommer fra Microsofts søkemotor Bing. Unntaket er Google Assistant.

En ny utfordring innen markedsføring er at de digitale assistentene fungerer som en ny portvakt mellom annonsør og forbruker.

– Hvis det vi tilbyr, ikke oppfattes som relevant, vil ikke de digitale assistentene vise det til forbrukeren. Så på sikt må vi kanskje lære å markedsføre oss til maskiner, spøker Loughnane.

Daglig leder Christian Fure i Iprospect sier utfordringen for annonsørene er å posisjonere seg slik at de blir funnet og foretrukket – også når brukeren søker med stemmen.

Da blir det viktig å være synlig på tjenester som fôrer søkemotorene med innhold, som Yelp og Tripadvisor.

– Det gjelder å bli det ene svaret som Siri eller Google Home spytter ut, sier Fure.(Vilkår)

Etterbørs Digital markedsføring Stemmestyring Datatilsynet Atle Årnes Apple Markedsføring
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.