Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Medietilsynets rapport viser at til tross for at avisene kuttet over 750 millioner kroner i kostnader, så ble lønnsomheten svekket fra 2015 til 2016. Foto: Fartein Rudjord
Medietilsynets rapport viser at til tross for at avisene kuttet over 750 millioner kroner i kostnader, så ble lønnsomheten svekket fra 2015 til 2016. Foto: Fartein Rudjord les mer

Medier

Avishusene mistet én milliard på ett år

Avishusenes reklameinntekter er redusert med én milliard kroner det siste året. Tidligere har digitale annonseinntekter kompensert noe for bortfallet av papirinntekter, men nå er det slutt på det.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Dette er faresignaler. Det jobbes for å øke brukerinntektene med ulike annonsemodeller og samarbeid. Situasjonen er svært krevende, sier Randi Øgrey, direktør i Mediebedriftenes Landsforening.

Medietilsynet publiserte tirsdag kveld en rapport som tar for seg økonomien i norske avishus fra 2012 til 2016. Den viser at avishusene de siste fem årene har mistet nærmere 2,7 milliarder kroner eller 35,3 prosent av reklameinntektene. Det siste året ble reklameinntektene redusert med 1,04 milliarder kroner, fra 5,9 milliarder i 2015 til 4,9 milliarder i 2016. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra salg av papiravisannonser. 

Tidligere år har reklameinntektene fra digitale publikasjoner økt markant og til en viss grad kompensert for bortfallet av papirannonsering. I 2016 var det slutt på det. Fra 2015 til 2016 sank reklameinntektene fra avishusenes nettutgaver med 182 millioner, til 1,5 milliarder.

Øgrey mener det er en reell risiko for at mangfoldet svekkes.

– Det vil gå ut over den viktige journalistikken. Mediemangfoldsutvalget peker på at det haster med mediepolitiske tiltak, sier Øgrey.

Medietilsynets rapport viser også at til tross for at avisene kuttet over 750 millioner kroner i kostnader, ble lønnsomheten svekket fra 2015 til 2016. Driftsinntektene falt med 950 millioner kroner, noe som førte til en nedgang i avisenes samlede driftsresultat med over 190 millioner.

Fra 2012 til 2016 gikk de samlede opplagsinntektene ned med 0,1 prosent, det betyr at avishusene klarte å kompensere for fallet i opplag med økte priser. De digitale opplagsinntektene for avishusene økte med 31,3 prosent fra 2015 til 2016. 89 prosent av opplagsinntektene kommer likevel fortsatt fra salg av papiraviser.

– Alle i bransjen jobber intenst med å utvikle forretningsmodeller og drive innholdsutvikling. En positiv utvikling er økning i digital brukerbetaling, og nettopp brukerbetaling blir enda viktigere fremover, sier Øgrey.

Konserndirektør Didrik Munch i Schibsted Norge sier lesermarkedsinntektene, altså abonnementsinntekter og andre brukerinntekter, vokser - både digitalt og samlet sett - i 2017. 

– Når det gjelder annonseinntektene er det mer krevende i abonnementsmediehusene. Der har disse inntektene falt, mens VG har betydelig vekst i digitale annonseinntekter, sier Munch. Kostnadene må kontinuerlig trimmes, også i Schibsted. 

– Vi har ingen store kostnadsprogrammer på tapetet nå, men vi jobber hele tiden med å effektivisere og optimalisere driften. Noen steder kutter vi kostnadene og nedbemanner, andre steder investerer vi og bygger opp, sier Munch.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Etterbørs Digitalisering Medietilsynet Mediebedriftenes Landsforening Medier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Anbefalte videoer