Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Anmeldelse: «Stranger Things», sesong 2, Netflix

Hawkins blir ikke den søvnige småbyen igjen etter avslutningen av første sesong. Det uhåndgripelige monsteret lever nemlig videre i beste, verste velgående. Foto: Jackson Davis/Netflix
Hawkins blir ikke den søvnige småbyen igjen etter avslutningen av første sesong. Det uhåndgripelige monsteret lever nemlig videre i beste, verste velgående. Foto: Jackson Davis/Netflix les mer

Serier

Ondskapen sprer seg

Det er sjelden nostalgi, horror og godt, menneskelig drama blandes og balanseres like godt som i andre sesong av «Stranger Things».

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Den lille søvnige byen Hawkins i Indiana slikker sårene etter de dramatiske hendelsene året før, da lille Will Byers (Noah Schnapp) forsvant i løse luften, tilsynelatende funnet død lenge etterpå, ble begravet, for deretter mirakuløst å dukke opp i live. Samtidig forsvinner den mystiske, lille jenta 11 (Millie Bobby Brown), hun som rømte fra laboratoriet der «Papa» (Matthew Modine) hadde utsatt henne for eksperimenter som ga henne evner og krefter utover det vanlige. Skjønt at hun er tatovert med nummeret 11, indikerer at hun nok ikke er alene. Åpningen av andre sesong av Netflix-hiten «Stranger Things» bekrefter at de er flere som henne, og at ikke alle nødvendigvis er i det godes tjeneste.

Dessuten ankommer et underlig par skolen i Hawkins i en bil med californiaskilter. Hun er på alder med de fire nerdene vi kjenner fra forrige sesong, en frekk, litt mutt guttejente med skateboard. Han er high school-elev, klassisk, aggressiv drittsekk, og ingen av dem anstrenger seg for å passe inn.

Men aller fremst i dramaet står den gjenoppståtte Will Byers som har vært i nærkontakt med det onde i laboratoriet; han ser og han vet mer enn de andre, samtidig som han ikke er i stand til å forklare det med ord. I hele forrige sesong kjempet mamma Joyce Byers (Winona Ryder) mot stempelet som gal, siden hun var sikker på at Will var i live og kommuniserte med henne gjennom julebelysningen hjemme i stuen. Lettelsen over å ha hatt rett dempes betraktelig av at sønnen nå har endret seg med erfaringene. Men kanskje også fysisk? Og hvem kan de egentlig stole på?

«Stranger Things» er fremdeles en hyllest til 1980-tallet da handlingen finner sted, og er en referansefest til alt fra «E.T.» til «Poltergeist», til de gode, gamle dataspillene – i særdeleshet «Dungeons & Dragons», og ikke minst til musikken. Om det skulle være noe som manglet i første sesong var det vel kanskje «Ghostbusters», som trer frem på scenen i et humoristisk glimt idet de fire nerdene Will, Dustin, Lucas og Mike går fra dør til dør på halloween utkledd som spøkelsesjegerne i filmen fra 1984. Men man har ikke mer enn så vidt rukket å nynne med på tekstlinjen «I ain’t afraid of no ghost!», før sangen setter seg i halsen. For Will har vært innenfor portalen til det mystiske The Upside Down, og det er noe fra der inne som gjenkjenner ham og gir ham det han kaller minner, men ikke minner som i noe man husker fra fortiden. Han kaller det «right now memories», litt som når man prøver å huske en drøm. Effektene som skaper disse bildene Will opplever som virkelige, er sømløst integrert i småbylandskapet som en altoppslukende mørk sky med tentakler som brer seg ut og trenger inn overalt. Men det er ikke så lett for en som har fått tilnavnet «Zombie Boy» å bli trodd av andre enn sin mor: Winona Ryder videreutvikler rollen som Joyce Byers og har nok aldri vært bedre.

«Stranger Things» mer enn holder på spenningen i andre sesong, den bekrefter også at oppmerksomheten rundt detaljene er uhyre viktig; hver eneste scene har sin egen anatomi innenfor cinemascope-formatet som gir bildene bokstavelig talt en bredde og en dybde vi ikke er bortskjemt med i tv-drama. Feinschmeckere vil merke seg små og store finesser som gir dramaet en ekstra touch som det sikkert kunne klart seg anstendig uten, men som gjør det til så mye mer enn hva det ser ut til i utgangspunktet. I tilfellet «Stranger Things» er det ikke «less is more» som gjelder, men effekter og virkemidler brukt med forbilledlig disiplin. Andre sesong er muligens avhengighetsskapende. Godt da, å vite at det kommer mer.

Tv-drama:

«Stranger Things», sesong 2, USA 2017, skapt av Matt og Ross Duffer for Netflix.

Ni episoder à cirka 50 minutter slippes 28. oktober.

Med: Winona Ryder, David Harbour, Finn Wolfhard, Millie Bobby Brown, Gaten Matarazzo, Caleb McLaughlin, Charlie Heaton, Noah Schnapp, Matthew Modine og flere.(Vilkår)

Etterbørs Tv-serier Stranger Things Netflix Strømme-tv Tv Serier
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.