Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

Utviklingsredaktør Pål Nedregotten i Amedia gjør ikke som Schibsted og ansetter egne personer som jobber med blokkjeder. Foto: Per Ståle Bugjerde
Utviklingsredaktør Pål Nedregotten i Amedia gjør ikke som Schibsted og ansetter egne personer som jobber med blokkjeder. Foto: Per Ståle Bugjerde les mer

Teknologi

Schibsted har egen blokkjedesjef – konkurrentene nøler: – Vi velger ikke teknologi for teknologiens skyld

Amedia og Aller Media følger også med på blokkjedeteknologi, men ansetter ikke egne blokkjedesjefer som Schibsted.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Schibsted, Norges ledende mediekonsern, har ansatt en egen blokkjedeekspert for å eksperimentere med, og forstå, hvordan blokkjedeteknologi vil påvirke selskapets markedsplasser, medier og annonsevirksomhet.

Konkurrenten Amedia står bak 63 norske mediehus og overtok nylig 100 prosent eierskap i Nettavisen. Også Amedia følger med på blokkkjedeteknologi, men ser ikke umiddelbart behov for blokkjedeløsninger i egen virksomhet.

Blokkjeder

  • Opprinnelig brukt for å støtte bitcoin, men har potensial for mange flere bruksområder.
  • En blokkjede er i prinsippet et nettverk av datamaskiner der alle medlemmene av nettverket sitter på en kopi av en felles og offentlig regnskapsbok, altså en oversikt over alle transaksjoner. Alle kan se i regnskapsboken, men ingen kan endre i den. Kort fortalt kan den ikke endres fordi hver blokk i kjeden har en kode som henviser til den forrige. Forsøker du å endre én, vil alle andre blokker i nettverket være ugyldige.
  • Noe av årsaken til at blokkjedeteknologi har tiltrukket seg så mye interesse, er at man kan utelukke en tredjepart som for eksempel en bank eller en megler. Blokkjeder åpner for at to parter, som ikke nødvendigvis stoler på hverandre, kan gjøre transaksjoner uten en tredjepart.
  • En transaksjon mellom to parter blir dermed registrert på et helt nettverk av datamaskiner, som kan ses av alle og ikke kan endres.
  • En blokk inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og bekreftelse som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages.
  • Alle kan i utgangspunktet opprette en blokkjede, men det krever at man setter seg inn i det. Det letteste er å ta utgangspunkt i en av de eksisterende kodene, endre den og markedsføre programvaren/blokkjeden du kjører. For at den skal vokse, er du avhengig av at flere mennesker får en kopi av den slik at det blir et nettverk.
  • Å hacke hele blokkjeden vil være svært vanskelig ettersom det ikke finnes en sentralisert versjon av regnskapsboken man kan angripe.
Vis mer

– Vi følger med på teknologien og har en god forståelse av hva blokkjeder potensielt kan gjøre for oss på sikt. Det gjør vi for så vidt med alle teknologivalg som enten kan løse nye behov eller gamle behov bedre – uavhengig av om teknologien heter blokkjeder eller noe annet. Vi velger ikke teknologi for teknologiens skyld. I all utvikling tar vi utgangspunkt i klare ideer om hva vi ønsker å gjennomføre, og teknologivalget tas ut fra hva vi tror løser behovet best. Men som sagt – vi ser ingen behov i nær fremtid hvor blokkjeder vil være en del av løsningen, skriver Amedias konserndirektør for innovasjon, Pål Nedregotten, i en epost.

Viser vei til fremtiden

Marius Olsen, Schibsteds direktør for produktstrategi og teknologitrender, mener blokkjedeteknologien kan skape fremtidens virksomhet for Schibsted.

Fredrik Haga er Schibsteds «trend manager for blockchain». Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– På samme måte som internett muliggjorde Finn.no, kan blokkjedeteknologi muliggjøre mange fremtidige virksomhetsområder for Schibsted, sa Olsen til DN mandag.

– For oss handler det om å forstå hva som er støy og hva som er substans, og hva som kan være interessant om to til fem år, sier Fredrik Haga, som altså nylig ble ansatt som Schibsteds «trend manager for blockchain».

Kunstig intelligens i Aller

Jan Thoresen er sjef for nettstedet Sol.no. Nettstedet samler og sprer nyheter fra andre nyhetskilder. Sol er eid av Aller Media, som også eier ukeblader som Se og Hør og Dagbladet.

– Nei, vi har ikke ansatt egne blokkjedeansvarlige, skriver Thoresen i en epost.

– Blokkjeder er en av flere teknologier for å verifisere eierskap, eierhistorikk og for desentralisert overføring av verdier. Enkelte transaksjoner kan ha nytte av dette, for eksempel kjøp og salg av tjenester og varer. I Aller Media har vi nå fokus på andre teknologier, som kunstig intelligens, skriver Thoresen.

Analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities, som følger Schibsted, synes det er interessant at mediekonsernet har ansatt en egen blokkjedeekspert.

– Jeg tror Schibsted ønsker å ha kompetanse internt for å undersøke mulighetene, der de kan på sikt bruke noen blockchain-baserte elementer på annonser, rubrikker eller betalingsløsninger. Eksempelvis kan såkalte smarte kontrakter kanskje brukes til å automatisere og sikre oppgjør mellom kjøper og selger uten et behov for en tredjepart.

– Tror du blokkjeder vil kunne påvirke markedsplasser og Schibsteds virksomhet på avgjørende vis?

– I motsetning til noen kryptoentusiaster, tror jeg ikke at rene desentraliserte markedsplasser bygd på blokkjeder vil erstatte eksisterende markedsplasser som Finn. Finn har såpass sterke nettverkseffekter og tilbyr verdiøkende tjenester som gjør at det vil være utfordrende for en ny side å konkurrere uavhengig av teknologi.(Vilkår)

Etterbørs Amedia Schibsted Blokkjedeteknologi Medier Bitcoin Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.