Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Handlingen i «Fahrenheit 451» er lagt til nær fremtid, der brannmenns jobb er å antenne bokbål i stedet for å slukke branner. I den moderne versjonen må hovedpersonen Guy Montag (Michael B. Jordan) og hans nidkjære sjef Beatty (Michael Shannon) også knuse datamaskiner og tilintetgjøre servere og minnepinner. Foto: Hooman Bahrani/HBO
Handlingen i «Fahrenheit 451» er lagt til nær fremtid, der brannmenns jobb er å antenne bokbål i stedet for å slukke branner. I den moderne versjonen må hovedpersonen Guy Montag (Michael B. Jordan) og hans nidkjære sjef Beatty (Michael Shannon) også knuse datamaskiner og tilintetgjøre servere og minnepinner. Foto: Hooman Bahrani/HBO les mer

Film

Anmeldelse av «Fahrenheit 451»: Hele premisset virker nokså feilslått og gammeldags

Ray Bradburys klassiker «Fahrenheit 451» er halvhjertet blitt oppdatert til internettalderen i en ny film på HBO.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Ray Bradbury skrev romanen som kom ut i 1953, og siden er den kommet i utallige opplag; den har fått en rekke priser, er skolepensum i den engelsktalende delen av verden og regnes som en av de viktigste dystopiske romanene ved siden av for eksempel George Orwells «1984».

Film

«Fahrenheit 451»

USA 2018, regi Ramin Bahrani, manus Ramin Bahrani inspirert av Ray Bradburys roman, spilletid 100 minutter, slippes på HBO 20. mai.

Med: Michael B. Jordan, Sofia Boutella, Michael Shannon, Lynne Griffin og flere.

Vis mer

Handlingen er lagt til nær fremtid, der brannmenns jobb er å antenne bokbål i stedet for å slukke branner. Tittelen er sånn cirka den temperaturen der bøker selvantenner, og romanen var inspirert av Hitlers bokbål, av McCarthys nidkjære jakt på antatte kommunister og andre med uamerikanske tanker, og dessuten av tv-mediets fremvekst som bekymret forfatteren fordi han som flere andre var redd vi skulle more oss til døde.

Da François Truffaut laget en filmversjon i 1966 med Julie Christie og Oskar Werner i hovedrollene, var den nokså tro mot det litterære forelegget. Når regissør og manusforfatter Ramin Bahrani nå har laget en ny versjon, har verden i mellomtiden fått internett, e-bøker og sosiale medier å bale med. Det gjør likevel sterkt inntrykk under åpningsvignetten der omslagene til den litterære verdensarven flyter forbi før flammene bryter dem ned til aske og sot.

Men om permer og papir forsvinner, er jo ikke litteraturen borte. Dermed må hovedpersonen Guy Montag (Michael B. Jordan) og hans nidkjære sjef Beatty (Michael Shannon) også knuse datamaskiner og tilintetgjøre servere og minnepinner. Det er på langt nær så visuelt slagkraftig som bokbål. Dessuten må de sørge for at overtrederne får fingertuppene deaktivert, slik at de ikke lenger kan ta seg rundt i et samfunn der adgangen er begrenset til dem som er registrert med fingeravtrykk.

Scenografien er stilig og gjennomført, som et modernisert Times Square der alle glassveggene i skyskraperne også er skjermer som sørger for at alle innbyggerne får sin dose propaganda i løpet av døgnet. Innendørs har alle sin egen Siri, og alt man gjør kan umiddelbart overføres live på riksdekkende tv dersom regimet mener det skulle være av interesse. Her kan ære og ydmykelser sendes direkte fra ens eget hjem mens tomler og emotikoner svever over skjermene.

Falske nyheter leveres som et pulserende lydteppe i en verden der det kan bety døden å oppsøke alternative kilder. «Fahrenheit 451» er et moderne Nord-Korea i glass og betong, og i alle slike regimer finnes det overløpere.

En moderne «Fahrenheit 451» burde handlet om informasjonsstrømmen i stedet for om litteraturen. En ny adapsjon handler litt for mye eller for lite om begge deler. Foto: HBO

I denne versjonen er det Clarisse (Sofia Boutella), som i bytte mot lavere straff for å oppbevare bøker, angir andre som holder seg med et bibliotek.

Når Montag er vitne til at en eldre dame (Lynne Griffin) lar seg brenne sammen med bøkene sine, trigges nysgjerrigheten hans for litteraturens kraft. Han redder en roman av Dostojevskij under jakken og plages av vage tilbakeblikk til barndommen mens han fortsetter å gjøre jobben som brannmann. Men det er selvfølgelig bare et tidsspørsmål før han er nødt til å bli avslørt, gjerne av en som har egeninteresse av å rette oppmerksomheten vekk fra seg selv.

At en mann som aldri har lest en bok får nysgjerrigheten vekket til live gjennom Dostojevskij er ikke det største problemet med «Fahrenheit 451». Om moderniseringen hadde vært mer gjennomtenkt hadde man kanskje også tålt bedre at det er noe mekanisk over spillestilen til alle de involverte, ofte ikke stort bedre enn det man kunne forvente av en dårlig instruert amatør.

Men det er strengt tatt ikke metoden – bokbrenningen – i seg selv som får det til å gå kaldt nedover ryggen på publikum, men hvor lett det er å få kontroll over andres tilgang på kunnskap. Når den amerikanske presidenten utøver sin gjerning på Twitter og manipulerte fakta får folk til å falle for de villeste konspirasjonsteorier, er bøkenes fysiske stand og tilstand kanskje det minst interessante, på samme måte som bankran ble vanskeligere å gjøre visuelt fengende etter at rikdom ikke lenger ble talt i kontanter.

Brannmennene jobber etter prinsippet om at ettersom vi ikke er født like, men med ulik sosial og intellektuell bagasje, vil flammene gjøre oss like, siden alle da starter på null. Men i 2018 er det ikke de fysiske flammene som gjør den jobben; hele premisset virker dermed nokså feilslått og gammeldags. En dokumentar om Mark Zuckerberg ville kanskje være minst like skremmende.

Øyvor Dalan Vik skriver om film i Dagens Næringsliv(Vilkår)

Etterbørs HBO Nordic Ray Bradbury Tv HBO Ramin Bahrani Film
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.