Siden 2016 har stiftelsen Fritt Ord vært eier i det norske arkitektfirmaet Snøhetta. Nå selger stiftelsen, som skal verne og styre ytringsfriheten i Norge, seg ut av selskapet.
Beslutningen kommer frem av et debattinnlegg fra Fritt Ords Knut Olav Åmås og Grete Brochmann i Klassekampen lørdag.
For to uker siden publiserte DNs helgemagasin D2 en artikkel som omhandlet norske arkitekters prosjekter i autoritære regimer. Der fremsatte sivilarkitekt og professor Harald Nils Røstvik kritikk mot blant annet Snøhettas prosjekter i land som Saudi-Arabia, som ikke har noen sterk tradisjon for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter.
Overfor D2 vedgikk Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås at det er «klart etisk diskutabelt å være i Saudi-Arabia», og at han hadde påpekt dette overfor Snøhetta etter drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi.
I innlegget i Klassekampen skriver Brochmann og Åmås at stiftelsen flere ganger har uttrykt bekymring overfor Snøhetta for virkningen av å påta seg oppdrag i autoritære regimer:
«Dette har vi gjort selv om norske myndigheter oppfordrer samfunnsliv og næringsliv til investeringer, handel og kontakt, og selv om prosjekter innen kunst og kultur kan bidra i prosesser som kommer befolkningen til gode, for eksempel biblioteker, operaer og kultursentre», utdyper de to.
Tidsbegrenset eierskap
Fritt Ord-lederne skriver at eierskapet i Snøhetta uansett var ment å være tidsbegrenset.
«Allerede for to år siden tok vi derfor initiativ til en prosess med sikte på salg etter syv års eierskap i 2023, i tråd med aksjonæravtalen. Vi vil bruke den tiden som er nødvendig, slik at salget av vår aksjepost blir gjennomført på best mulig måte for alle involverte parter».
Om tidsplanen for salget sier Åmås følgende til DN:
– Først og fremst skyldes dette er at det er år 2023 som er utløpet for eierskapet vårt. Hvis vi greier å komme i havn i løpet av året, så er det fint. Vi vil oppføre oss slik at Snøhetta finner seg en god ny eier, slik at salget ikke går ut over selskapet, sier Fritt Ords direktør og fortsetter:
– Dette har vært en svært liten investering for oss, 30 millioner kroner. Det har også vært en svært vellykket investering som har styrket Snøhetta. De har klart å være med i flere konkurranser og stiller sterkere til å ta på seg flere og større oppdrag. Det har også gitt en liten avkastning underveis, sier Åmås, som anslår av at utbyttet har vært på to millioner kroner per år de sist årene.
– Snøhetta har nå en solid egenkapital, sier Åmås.
– Gitt debatten som har oppstått og hvordan diskusjonen om menneskerettigheter og ytringsfrihet har utviklet seg, ville dere gjort samme investering om igjen?
– Det er umulig å si. Det er helt hypotetisk. Den etiske debatt er viktig og komplisert. Boikott av autoritære regimer er ikke nødvendigvis veien å gå. Men samtidig er det problemfylt at verdigrunnlaget omdiskutert. Det er noe vi forsøker å unngå.
Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen sier at salget av aksjeposten i 2023 har vært avtalt fra første dag:
– Det er helt etter den avtalen som vi inngikk for syv år siden. Det var en tidsbegrenset investering.
«Etisk problematisk»
Åmås opplyser at Fritt Ord de siste årene har fått strengere etiske investeringsregler, som de har jobbet mye med.
– At vi selger nå har to hovedgrunner: Én: Vi kunne gå ut etter syv år. To: Vi har gått ut av så godt som alle enkelteierskap. De siste årene investerer vi i aksjefond, rentefond, eiendomsfond og private equity. Så vi ville avsluttet eierskapet nå uansett. Uavhengig av den etiske debatten. Men det er klart at de etiske debattene er en del av den helhetlige vurderingen for oss som en verdibasert ytringsfrihetsstiftelse.
Harald Nils Røstvik, som har vært engasjert i den etiske debatten knyttet til Fritt Ords eierskap i Snøhetta, er overrasket over måten stiftelsen begrunner at de trekker seg ut.
– Man skal være forsiktig med å gi inntrykk av at man skjønner hvordan andre tenker. Men jeg ble overrasket. De har aldri nevnt tidligere at de har en strategi. Jeg skrev første gang om dette i 2016. Det har vært et langt løp. Sist i Klassekampen navnga jeg styremedlemmene i Fritt Ord. Det er folk som generelt er opptatt av ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det er mulig at det var da det dobbeltmoralske ved det sank inn til slutt.
– Har du noen kommentar til Åmås' begrunnelse for salget av aksjene?
– Da vil jeg si «haha», og så vil jeg fylle det ut litt:
– Hver gang han er blitt presset gjennom innlegg fra meg og andre, har han svart at det er «etisk problematisk» for Fritt Ord, og at de i 2018 tok det opp med Snøhetta etter halshuggingen av Khashoggi. Hvis det måtte en halshugging av Khashoggi til for å ta det opp og nevne det for Snøhetta, så er det overraskende sent. De burde uansett trukket seg ut allerede da. De har sovet i timen. Det sender helt feil signaler til næringsliv og andre om at det er helt greit å sitte med slike investeringer, sier Røstvik, som påpeker at Snøhetta er ett av flere norske arkitektfirmaer som er i Saudi-Arabia.
– Hvis Fritt Ord som investor sier dette er greit, hvorfor skal vi som arkitekter holde oss borte fra slike land? spør Røstvik.
Knut Olav Åmås svarer Røstvik slik:
– Salgsprosessen vår har pågått i to år. Tidsrammen for å selge har hele tiden vært klar, uavhengig av debatten, sier Fritt Ords direktør, før han fortsetter:
– Den etiske diskusjonen er svært viktig, den er alltid del av våre vurderinger. Den må fortsette, for boikott er ikke uten videre løsningen på alt, sier Åmås.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.